Trondheimsforfatteren Agnar Mykle vies oppmerksomhet denne helgen. Lørdag 8. august er det 100 år siden han ble født i Trondheim. I et bredt anlagt intervju i fredagens Klassekampen intervjues Karl Ove Knausgård om sitt forhold til Mykle og hans to selvbiografiske romaner «Lasso rundt fru Luna» (1954) og «Sangen om den røde rubin» (1956)
LES OGSÅ: De virkelige gode historiene (krever Pluss)
Narsissistiske trekk
– Burlefot var en veldig ung mann, like inderlig som hudløs, med utpregede narsissistiske trekk. Det er vel karakteristikker som jeg kjenner meg igjen i, men som jeg også står utenfor og betrakter, etter hvert som avstanden til verden øker med alderen. Det gjør livet lettere, men litteraturen dårligere, sier forfatteren.
Klassekampen vil vite om Knausgårds studietid i Bergen og parallellen til Mykles studier i samme by har gitt inspirasjon.
– Den parallellen tenkte jeg ikke på, jeg tror jeg leste ham før jeg flyttet til Bergen. Men det som jeg faktisk tenkte på, var en annen parallell, at Ask Burlefot – og Agnar Mykle – jobbet som lærere i Nord-Norge som unge menn. Det gjorde jeg også, og min første romankarakter, Henrik Vankel, i romanen «Ute av verden». Der er parallellen åpenbar og bevisst: Da jeg var i Nord-Norge, var jeg som Ask Burlefot, formodentlig, og da jeg skrev romanen, var det et slags tema: det infantile over den unge mannen, sier Knausgård til Klassekampen.
LES OGSÅ: Mykle skal hedres i 2015 (krever Pluss)
Knausgård, som leste «Lasso rundt fru Luna» i slutten av tenårene og sier at den gjorde «kolossalt inntrykk» på ham, mener samtidens reaksjoner på Mykles bruk av levende personer i litteraturen «avskrekket en hel generasjon forfattere».
- Føles ekte og akutt
Overfor Klassekampen påpeker han likevel at han neppe tror leserne trekkes mot selvbiografisk litteratur kun fordi den er selvbiografisk.
– Jeg tenkte aldri på det, det vesentlige var jo at det føltes ekte, føltes akutt, føltes virkelig, sier Knausgård, som selv kommer med hele fire bøker denne høsten.