I dag legges rapporten «Psykisk helse hos barn og unge i barnevernsinstitusjoner» frem av Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet og Helsedirektoratet.
Det er første gang det er forsket på psykiske lidelser ved bruk av intervju av barn og unge som er plassert i norske barnevernsinstitusjoner, og forskningen er gjennomført ved Regionalt kunnskapssenter for barn og unge ved NTNU. Det er også en av få internasjonale studier som er gjort på området.
Ikke spesifikk hjelp
– Vi fant at tre av fire av ungdommene som er på barnevernsinstitusjon har hatt en psykisk lidelse i løpet av de tre siste månedene. Bare 38 prosent av ungdommene oppgir at de har fått psykiatrisk hjelp av spesialhelsetjenesten i samme periode. Det sier oss at for få ungdommer får spesifikk hjelp for den psykiske lidelsen de sliter med, sier førsteamanuensis og prosjektleder Nanna Sønnichsen Kayed.
Flere av ungdommene har angst, depresjon og alvorlige adferdsforstyrrelser. Og mange har flere diagnoser samtidig. I rapporten heter det at dette tegner et bilde av ungdommer som har store og komplekse utfordringer. Dette gjelder spesielt for dem som er plassert på barnevernsinstitusjon på bakgrunn av barnevernparagrafer uten eget eller foreldre/foresattes samtykke.
- Det er ikke forventet at jeg skal klare meg bra
-Ba om hjelp til bolig, fikk telt
Grundig studie
Forskningsprosjektet startet i 2010, og datatinnsamlingen ble avsluttet sommeren 2014.
– Det har vært gjort spørreundersøkelser før, men dette er første gang det er foretatt en grundig kartlegging av psykiatriske lidelser med standardisert diagnostisk intervju, forklarer Kayed. 400 ungdommer i alderen fra 12 til 20 år fra hele landet har deltatt i studien, samt deres hovedkontakter og lederne på barnevernsinstitusjonene.
– Ved å intervjue ungdommene har vi fått informasjon om startpunkt, varighet og antall symptomer på vanskene deres. Vi har også sett på i hvor stor grad symptomene påvirker dem negativt i hverdagen, sier Kayed.
Samordnet ansvar
Nå håper forskeren at prosjektet skal føre til bedre hjelp for unge med psykiske lidelser i barneverninstitusjoner.
– Dagens lovverk, departementer og direktorater er delt mellom de som har ansvaret for helsetilbudet og de som har ansvaret for barnevernet. Vi håper denne forskningen får endret dette, slik at ungdommene er bedre sikret den hjelpen de trenger for de psykiske lidelsene de sliter med, sier Kayed.
Rapporten viser også at jentene på institusjon ofte har en historikk med flere flyttinger enn det guttene har, og jentene har også høyere forekomst av lidelser som angst og depresjon. Samtidig viser det seg at jentene oftere får hjelp for sine vansker enn det guttene får.
Guttene har derimot høyere forekomst av adferdsforstyrrelser enn det jentene har.
– Ungdommene rapporterer også lav livskvalitet sammenlignet med ungdommer i den generelle befolkningen og pasienter i barne- og ungdomspsykiatrien. Dette er bekymringsfullt, fordi annen forskning har vist at lav livskvalitet henger sammen med senere dårlig fysisk og psykisk helse, sier Kayed.
Trives greit
Men selv om mange unge ikke får nok hjelp, så trives de aller fleste.
– Det er positivt at det sosiale miljøet på barneverninstitusjonene vurderes som greit av ungdommene, selv om ungdommene opplever det som dårligere enn lederne på institusjonen, sier Kayed.
Forskningen viser at det er liten forskjell mellom statlige, private ideelle og private kommersielle barnevernsinstitusjoner i forhold til psykisk helse hos ungdommene og organisering av institusjonshverdagen.