Det sludder sidelengs i sentrum. Det er et par måneder før seriestart, og kamera går. Namsskogan står litt på hodet. Det vil si: De som ser Klaus på en parkeringsplass, på en bru, langs E6 eller midt i kjøpesenteret, skjønner at det i alle fall rocker litt i Nord-Trøndelags femte største og fjerde minst folkerike kommune denne uka.
Noen av dem smiler skjevt, senker blikket tilstrekkelig til at det ikke blir øyekontakt og nok til at de får med seg det som skjer. Så går de i en stor halvsirkel rundt kameralys og duskemikrofon. Hvis de er over 50, har de hendene i lomma og smiler. Er de under, har de en telefon i hendene og en smiley under bildet de postet på Facebook.
Rørt av responsen
- Må drikke mer
Det er stille før opptak og tv-lyset kommer på. Klaus går bredarmet og spent inn i utsalget til Randi Smalås. Han går rett inn i intimsonen hennes, nesten rett i fanget. Hun står på stedet hvil og snur kun på hælen for å vise utvalget av omtrent 200 sorter vin og brennevin. Randi har 15 kvadratmeter til disposisjon i den lille filialen av Grong-polet.
– Einn om æ skoill hadd mæ en sånn der rapasso, roposso, rapisso, sier Klaus og går rett i tv-karakter. Han ber om vinanbefalinger, og Randi avslører at Doppio Passo er en bestselger her, som ellers i landet, og at det hender at folk bare skal ha det sterkest mulig. I løpet av minutter har Klaus ekspedert to kunder og avslørt at polekspeditrisen i utgangspunktet ikke liker vin.
– Men det er ingen som er «støgg», sier hun overbevisende på fauskedialekt.
Polet er nedleggingstruet, og Klaus konkluderer med at folk må drikke mer. Han tror også det kan ha god innvirkning på den negative befolkningsutviklingen i Namsskogan.
Bjeffing og stillhet
– Stille før opptak!
Ikke engang Klaus klarer å overdøve hundene til Bodil Jenssen. Hun har spent for seks av de drøyt femti hun eier. Klaus står bakpå sleden. Han har ankeret trygt plassert i snøen, sleden er tjoret fast i hundehengeren på bilen ved siden av løypa og selv står han oppå bremsen.
Bodil gir Klaus instrukser og forsikrer ham om at hundene kommer hjem etter den 500 meter korte strekningen de skal legge ut på. Det er noen meningsutvekslinger om balanse, sledeføring og kommandoer, før hun sender mannen sin, Rikard, i forveien. Han starter scooteren og sender en tung, våt sørpehilsen over tekstforfatter Vemund.
Det er klart for det som kan bli noen sekunders tv-innslag. Et kamera er gaffateipet til sleden og kamerateamet har plassert seg noen meter fra parkeringsplassen. Nok til ikke å få sivilisasjonen i tv-ramma, og nok til at de ikke synker til lårene i usivilisert våt snø.
De slipper fortøyninger og forankringer og seks hundekrefter rykker Klaus ut av poseringmodus og over et lite hopp. Det går fra intens forventningsfull bjeffing og hule ul til en pesende stillhet. På sekundet.
Dansk oppskrift
Programmet heter «Klaus på kanten». Konseptet er dansk og er gjort av Danmarks Radio siden 2011, med stor suksess. Programlederen reiser til utkanten. Her går han inn i lokalsamfunnet og tar pulsen på menneskene, legger merke til det kuriøse og er på leting etter smilet.
– Det er viktig for meg å få fram at dette er noe vi gjør med nysgjerrighet og kjærlighet, sier Klaus.
Programmet er ikke ute etter motsetningen mellom bygd og by, eller å finne bygdetullinger de kan vise frem og le av.
– Det er verken «Der ingen skulle tru …» eller «Norges herligste». Vi er på jakt etter det positive. Det er mer lun underholdning enn det er ren komedie, forklarer Klaus.
Standup-komikk er en del av konseptet. Den serveres i en ganske rå og omtrent stuntet form, på grunn av tidspress. Etter bare to døgn i bygda skal hele showet skrives, og Klaus skal fremføre det foran innbyggerne mot slutten av døgn tre.
– Her er jeg opptatt av at det skal gjøres med respekt. Folk skal le sammen med sambygdingene sine. Det skal være godt.
Klaus jobber ikke i utdritingsbransjen. Han vitser med varme.
Dette er et utdrag fra en reportasje som tidligere er publisert i Ukeadressa. Se «Klaus på kanten» fra Namsskogan på TV2 klokken 20.