DARK SOULS III

PC / Xbox One / PS4

Aldersgrense: 18 år

Det hele startet som et kult-fenomen med «Demon's Souls» i 2009. Men det var «Dark Souls» fra 2011 som for alvor gjorde verden oppmerksom på den japanske spillskaperen Hidetaka Miyazaki. I 2014 kom «Dark Souls II». I 2015 dukket den gotiske Lovecraft-inspirerte «Bloodborne» opp og gjorde «soulsborne» -spillene til allemannseie. Og nå i 2016 avslutningen på det hele med «Dark Souls III».

Les også: Vår anmeldelse av «Demon's Souls»

Les også: Vår anmeldelse av «Dark Souls»

Les også: Vår anmeldelse av «Dark Souls II»

Les også: Vår anmeldelse av «Bloodborne»

«Soulsborne»-spillene (som er en samlebetegnelse for alt som kommer fra Miyazakis hånd) deler alle både tematiske og spillmekaniske likhetstrekk. De er ofte kjent som ugjennomtrengelige, sadistisk vanskelige og kryptiske på en måte en aldri ser i spillbransjen.

Men de er også alle sammen - uten unntak - nesten usannsynlige gode. Å sette seg ned for å spille en av titlene i «soulsborne» -serien krever store mengder tålmodighet, samt evnen og interessen for å grave fram historien selv via tvetydige dialoger og beskrivelser av gjenstander. «Soulsborne» -spillene er nå de mest analyserte spillene i mediets historie. Det skrives store avhandlinger på universitetsnivå over innholdet og betydningene i Miyazakis spill. Og «Dark Souls III» er intet unntak. Med dette spillet samler Miyazaki alle tråder fra tidligere spill til en slags «greatest hits» ovar alt som «soulsborne» -spillene har stått for siden 2009.

Det handler fortsatt om sjangeren Dark Fantasy og du tråler fortsatt mørke slott, giftige sumper og snødekte ingenmannsland mens du slåss mot monstre og middelalderskapninger. Men det hele er gjort på en slik nyskapende måte at det er umulig å ikke bli helt besatt av det du opplever. Ikke bli forbauset om du blir liggende våken om natten mens du prøver å finne ut nøyaktig hva det difuse hintet du fikk av en av karakterene i spillet egentlig betød?

Den diabolske multiplayer-løsningen er også tilbake. Når som helst kan «din» spillverden bli invadert av en annen spiller. Når dette skjer kjenner du kaldsvetten bryte ut. Alle de tusen sjelene (spillets valuta) du så nøysommelig har opparbeidet deg står i fare for å forsvinne for alltid om  denne «inntrengeren» klarer å ta deg ut. Heldigvis kan du også få hjelp av vennligsinnede spillere. Alt du trenger å gjøre er å legge ditt personlige symbol ned på bakken for andre å se. Alt dette skjer fullstendig uten noe form for direkte kommunikasjon. Alt skjer via gester, kroppsspråk og uutalte overenskommelser.

«Soulsborne» -spillene har alltid vært noe helt utenom det vanlige i spillverdenen. «Dark Souls III» likeså. Men dette spillet (sammen med «Bloodborne») er så langt som Miyazaki er villig til å gå for å lage noe som er «tilgjengelig» for nykommere til dette mørke universet. Det krever en engels tålmodighet av deg, men denne investeringen gir tifold tilbake når du først er hektet. Helt enestående.