Veifarende i Trondheims-områder har helt sikkert sett sporene etter redskapen hans. I veiskjæringene øst for Ranheim, sør for Kroppanbrua og ellers i bakkene langs E6, ned mot Klett, er tett gråorkratt tynnet kraftig ut. Lange slanke stammer strekker seg mot himmelen mens restene etter nabotrærne ligger som ruvende vedla' ved veikanten. Ugjennomtrengelig krattskog er brått forvandlet til velpleide parkområder.
Verdifullt virke
- Fint, ikke sant? sier Baadshaug mens han kutter uregjerlige smågreiner bort fra lange stammer. Å forskjønne omgivelsene for trafikkantene er bare ett av målene med lauvskogs-prosjektet som Fylkesmannen og flere av kommunene i Sør-Trøndelag nå støtter: Langt viktigere er foredlingen av selve trevirket.
- Når lauvskogen pleies på denne måten, kan grunneierne heve en fin fortjeneste om 15-20 år. Kvistfritt virke fra norske lauvtrær er i ferd med å bli en ettertraktet vare for dem som produserer panel, møbler og andre treprodukter. Å begrense importen av lauvtrelast burde være et mål i seg selv, sier Baadshaug.
Han er selv utdannet forstkandidat fra Landbrukshøgskolen på Ås og har god kunnskap om tradisjonene i norsk skogbruk. Denne tradisjonen dreier seg mest om gran og furu. Viltvoksende lauvtrær er lite påaktet som annet enn emner for ved. Denne holdningen ønsker landbruksmyndighetene å endre.
Gratis såing
- Løvskogen sår seg selv i veiskjæringer, i elveskråninger og alle andre steder der åpen mark blir liggende brakk. Utgifter til planting har ingen, påpeker Baadshaug der han står i skråningen ved bomstasjonen på Ranheim. Han antar at denne skogen kan felles om 15 - 20 år. Da vil stammene forhåpentligvis ha en diameter på 25 cm og strekke seg 15 - 20 meter opp i været.
Gråor dominerer skråningen på Ranheim, men også en og annen selje får stå. Andre steder i fylket blir områder med bjørk, osp og blandingsskog behandlet på samme måte. Alt dette er treslag som håndverkerne setter pris på.
- Panel av or har et nydelig fargespill fra rødt og over i brunt og gult, mens osp er særlig velegnet for badstuinteriører med sin lave varmeledningsevne, forklarer forstmannen med stor entusiasme. Alle treslag har hver sine egenskaper, og virke av lauvtrær er ofte bedre egnet til møbler, til bord- og benkeplater enn bartrær fordi de er hardere.
Viktig med ved
Høye strømpriser har ført til en sterk økning i etterspørselen etter ved. Mye ved er også hentet ut av områdene som Baadshaug nå tynner.
- Dagens vedpriser gjør denne jobben ekstra meningsfull. Bensinstasjonene tar 79 kroner for 40 liters sekker med importert bjørkeved. Det gir en favnpris på nesten 4800 kroner, tre ganger mer enn det gårdbrukerne vanligvis tar for ved. Slike priser burde lokke noen hver ut i vedskogen, sier Baadshaug som også ser andre positive følger av jobben:
- Når skogen tynnes langs trafikkerte veier, kan trolig elgdrap forhindres. Bilistene ser elgen og elgen ser bilistene i god tid før dyret jumper ut i veibanen. Tynning av skog gir dermed økt trafikksikkerhet, sier forstmannen
