Striden om Rødt-politiker og lokal LO-leder Arne Byrkjeflot reiser igjen spørsmål om hvordan voksne, mannlige ledere skal forholde seg til yngre kvinnelige tillitsvalgte.
De fleste politiske partier har hatt sine saker. Det har også flere idrettslag og andre organisasjoner der mennesker med ulik alder møtes. Mønsteret i slike saker har vært at godt voksne, mannlige ledere har hatt forhold til yngre kvinner i samme organisasjon. Striden rundt Arne Byrkjeflot er derfor ikke enestående. Byrkjeflot hadde et forhold til en ung kvinne som var tillitsvalgt, og hans underordnede, i Rødt, LO og i Nei til EU.
Hvorfor er dette en sak som angår offentligheten? Fordi et politisk lokalparti er i ferd med å gå til grunne, og fordi LO sentralt mener Byrkjeflot må forlate sitt verv som leder for LO Trondheim. De fleste medlemmene i det lokale Rødt-styret har gått av i protest mot at partiet sentralt ikke vil ekskludere ham. LO-leder Gerd Kristiansen mener «Byrkjeflot har vist grovt sviktende dømmekraft, og en opptreden som ikke er forenlig med å være ledende tillitsvalgt i LO.»
Saken er belastende for de involverte og vanskelig å håndtere for LO og Rødt. Årsaken er at striden om Byrkjeflots ulike verv, og forholdet til den unge kvinnen, setter søkelyset på private forhold som i utgangspunktet ikke er en offentlig sak.
Arne Byrkjeflot har vært en markant skikkelse i trondheimspolitikken i en årrekke. Han tilhører et marginalt parti, men Byrkjeflot som person og politiker nyter respekt i vide kretser. Han er heller ikke hvem som helst i LO. Byrkjeflot har vært den fremste representanten for en radikal opposisjon i fagbevegelsen. Byrkjeflot erkjente i går at han har vist dårlig dømmekraft. Han er likevel uenig med Gerd Kristiansen i at han ikke er egnet som leder for LO i Trondheim. Byrkjeflot mener han ikke utnyttet sine tillitsverv til å innlede et forhold.
Både LO og Rødt er splittet i synet på om Byrkjeflot fortsatt skal ha tillit. Det kan bli ekstraordinært årsmøte i LO Trondheim om denne saken. Siste ord er derfor ikke sagt om politikerens og fagforeningsmannens tillitskrise.
Det eneste som er sikkert er at tillitsvalgte som mister tillit, ikke kan fortsette i sine tillitsverv.