Gjennom lanseringsintervjuer, interiør og ikke minst navnet på restauranten, levnes ingen tvil om at det nordspanske matmekkaet San Sebastian er inspirasjonskilde for Trondheims nye tapasbar. Et digert panoramabilde av San Sebastian preger den ene veggen, i det stilige lokalet ved Torvet.
Etter en rask titt på den oversiktlige menyen, går vi for «14 tapas» til 498 kroner per person og håper på et dypdykk i den baskiske matkulturen.
God start
Første servering består av spekemat, ost og oliven. Den klassiske manchego-osten er spisset med finhakket rød chili, noe som slett ikke gjør den vondt. Serrano-skinka er smakfull og fin, selv om den er løvtynn. Olivenene ligger et nivå over den gjengse, triste kvaliteten fra supermarkeder. Pølsene (salchichon og fuet), er, i likhet med tomatsalsaen, pikante og spennende. –Det er ganske standard, men med spisse og gode smaker. Absolutt godkjent, sier anmelderkollega Mats og jeg nikker enig. Den spanske rødvinen Baron De Ley fra Rioja (89 kr for et glass, 157,50 for flaske på polet), går fint til de sterke smakene.
Sjømaten kommer med den fine, musserende Castell d'olerdola Brut i glasset (kr 69 for et glass, ikke på polet). Klippfisken er fast og ikke for salt, passende akkompagnert av tomatsalsa og små, syrlige eplestaver. Scampien er saftig, men har vel store hvitløksbiter på seg, som om noen har slurvet i kuttinga. Kamskjell på en liten toast med eplesaus smaker forfriskende, selv om kamskjellsmaken knapt kjennes. De dampede blåskjellene med chorizo-pølse derimot… Jeg ser opp mot Mats, etter å ha kjent en uggen smak.
–De kan ikke være helt friske, bekrefter han og rynker på nesen. De er nok ikke farlige, men smaker ikke godt. Kanskje har de oppholdt seg for lenge i kjøleskapet eller på kjøkkenbenken, vi vet ikke.
Grå indrefilet
Santi Ripasso Classico (kr 89 for et glass, 151,90 for flaske på polet) skjenkes til kjøttrettene. Kjøttbollene er spenstig krydret og en opptur. De kommer imidlertid i en tomatsalsa vi mener å smakt to ganger tidligere. Indrefilet i terninger skuffer stort.
–De er grå og ikke spesielt møre, sier jeg.
–Er de kokt? undrer Mats. De lunkne, smakløse tomatbåtene i samme skål som kjøttbitene, bidrar ikke til et løft. Det er tamt og kjedelig. Varme oliven, i følge menyen grillet, smaker mest salt. Mest skuffende er likevel skåla med stekte sjampinjongbiter, som knapt smaker noe. Vi rister på hodet, og ser frem mot dessertene.
Uenighet om is
Vaniljepannacottaen smaker svært lite vanilje, pønsjrullen er tung, mens jeg synes isen med porøse lakrisbiter egentlig er ganske morsom og god. Isfantasten Mats er ikke enig, og spør hvor isen kommer fra. «Bella Italia», forklarer servitøren etter en tur innom kjøkkenet.
–Industriprodusert is, sukker Mats. Dessertvinen Fusta Nova (kr 49 for et glass, 99,90 for 0,5l flaske på polet) er vi skjønt enige om at ikke matchet noen av dessertene.
Grei pris
–Det var synd det skulle gå sånn, etter den gode starten, sier Mats. Selv savner jeg flere smaker fra San Sebastian. Hvor er ansjosene? Sjenerende listepop på anlegget gir heller ikke pluss i margen. 1400 kroner ender vi totalt på, for all tapasen og fire glass vin hver. Det kan godt hende vi kommer tilbake for et glass fint priset cava og spiser litt klippfisk og spekemat, for all del. Lokalet er varmt og koselig, servitørene blide, og uteserveringa lokkende. Men større menyer holder vi oss foreløpig unna.
Du kan få en fin opplevelse på San Sebastian, om du holder deg strengt til de øvre deler av menyen. Varmebehandlet kjøtt og desserter kan ikke anbefales.
Mat og drikke: Pikant vri på oster og pølser, god sjømat, men fatale blåskjell og triste kjøttretter gir en altfor blandet opplevelse.
Miljø: Veldig stilig lokale, sentral uteservering, litt trangt enkelte plasser og noen underlige musikkvalg.
Service: Blide og stort sett tilstedeværende, men sprikende kunnskap om hva som serveres og passende drikke.
Pris: Vi fikk nærmere 18 retter i tillegg til brød og aioli i «14 tapas»-menyen, og sånn sett er det bra, om smakene hadde holdt.
