Det var på kvelden søndag 30. april i år at politimannen hadde gått av vakt ved Trøndelag politidistrikt. Han satte seg inn i sin Tesla og kjørte gjennom sentrum.

På Elgeseter bru kom en MC-fører i 20-årene kjørende i kollektivfeltet og la seg foran privatbilen til betjenten. Han reagerte på kjøringen, fordi han mente at motorsyklisten hindret et annet kjøretøy ved filskiftet. Noen minutter senere på E6 ved Siemens i Trondheim, stoppet både politimannen og MC-føreren på rødt lys. Da det ble grønt, observerte politimannen at motorsykkelen akselererte kraftig. Han besluttet derfor å følge etter.

- Avstanden økte

Det som skjedde deretter førte til at motorsyklisten måtte møte i Sør-Trøndelag tingrett 18. august, tiltalt for å ha kjørt i over 170 km/t i 80-sonen på E6.

Ifølge dommen fra Sør-Trøndelag tingrett hadde politimannen kontakt med operasjonssentralen i politidistriktet da han fulgte etter motorsykkelen på vei sørover opp Okstadbakken. Tjenestemannen fortalte i retten at han holdt en hastighet på mellom 170 og 180 km/t fra Kroppanbrua og opp til avkjøringen til Kolstad. Han fant det ikke forsvarlig å holde høyere hastighet enn dette, ifølge dommen.

Mens tjenestemannen fulgte etter motorsykkelen rettet han sin oppmerksomhet mot hvor fort tiltalte kjørte ved å notere seg sin egen hastighet. I tillegg brukte han lyktestolpene ved siden av veien som referansepunkter. Han kunne ut fra dette se at avstanden økte, går det frem av rettsdokumentet.

Nektet: Advokat Arve Røli var forsvarer for den nå dømte MC-føreren. Klienten nektet straffskyld i retten.

Den tiltalte MC-føreren nektet imidlertid straffskyld i retten.

- Han var uenig i fartsmålingen. Han mener han ikke kjørte så fort, og erkjente ikke skyld, sier mannens forsvarer, Arve Røli.

Dissens i retten

I retten var advokaten i tillegg kritisk til politimannens fartsmåling. Han poengterte at tjenestemannen under kjøringen måtte forholde seg til mange forstyrrende elementer samtidig: I tillegg til å følge avstanden mellom egen bil og motorsykkelen, måtte han passere biler og samtidig holde kontakten med operasjonssentralen. På bakgrunn av dette mente Røli at målingen ikke kunne føre til domfellelse.

Det er ikke dommerne enig i. Retten legger politimannens forklaring til grunn, og mener at motorsykkelen økte avstanden til politimannen bortover E6: «Avstanden økte fordi tiltalte holdt en høyere hastighet». Dommerne mener også at politibetjentens måling ble gjort «i samsvar ned instruksen som gjelder for speedometermåling». Politimannens speedometer ble i etterkant sjekket med tanke på nøyaktighet.

Når det gjelder hastigheten som motorsyklisten hadde - som igjen har betydning for straffen, var det dissens i retten. De to meddommerne ser ikke bort fra at politimannen kan ha kjørt under 170 km/t da han drev fartsmålingen. Denne tvilen gjør at de kun finner det bevist at MC-føreren holdt en hastighet som oversteg 140 km/t. Tingrettsdommeren mener imidlertid på sin side at farten må ha vært over 160 km/t.

Tiltalte anker trolig ikke

Dommerne er imidlertid enig om at mannen i 20-årene både utsatte seg selv og andre for fare da han suste opp Okstadbakken. Han dømmes derfor til fengsel i 21 dager. Han fradømmes i tillegg retten til å føre motorvogn i 13 måneder.

Forsvarer Røli opplyser at dommen trolig ikke blir anket av tiltalte. Politiadvokat Martin Moen ved Sør-Trøndelag politidistrikt, som var aktor under straffesaken, påsto MC-føreren dømt til 45 dagers fengsel. Han opplyser at det ikke er tatt stilling til om påtalemyndigheten anker eller ikke.

- Politimannen opplyste i retten at han kjørte i 180 km/t. Det skjedde også i egen bil på fritiden. Har han lov til dette?

- Politiet har en viss adgang til å foreta tjenestehandlinger på fritiden. Motorsyklistens kjøreadferd gjorde at politimannen følte det presserende å følge med på kjøringen. Jeg legger ellers til grunn til at politifolk ellers følger fartsgrensene i fritiden sin, sier Moen.

- Sjelden med inngripen på fritiden

Politistasjonssjef Arve Nordtvedt ved Sentrum politistasjon opplyser at det hører til sjeldenheten at politifolk griper inn mot straffbare handlinger når de ikke er på jobb.

- Skjer sjelden: Politistasjonssjef Arve Nordtvedt opplyser at det er sjelden at politifolk griper inn mot kriminelle forhold de oppdager på fritiden, men at politiinstruksen tillater dette.

- På mine 37 år i politiet har det bare skjedd én gang at jeg har grepet inn på fritiden. Er du polititjenestemann, er du det både når du er i tjeneste og på fritiden. Men du har ikke en plikt til å gripe inn mot straffbare forhold på fritiden - med mindre saken vurderes som svært graverende, sier han, og legger til at det er politiinstruksen som regulerer dette.

- I noen saker er det åpenbart at man må gripe inn mot straffbare forhold - blant annet om man ser at noen blir utsatt for grov vold. Da vil det kunne være en tjenesteforsømmelse å ikke gripe inn på fritiden, sier Nordtvedt.

Han kjenner ikke den konkrete saken om råkjøringen i Okstadbakken.

- Men jeg kan ikke forstå annet enn at polititjenestemannen vurderte kjøringen som svært farlig, og at det var nødvendig å få motorsykkelen stanset, sier Nordtvedt.