Det er mer reglen enn unntaket at ekspertutvalg foreslår statlig eiendomsskatt som gir politikerne frysninger langt opp etter ryggen. I dag kommer et nytt forsøk på å få innført den lukrative skatteformen for staten, ifølge lekkasjene fra det såkalte Scheel-utvalget. Skal ekspertenes anbefalinger bli tatt til følge, må de nok ha mer politisk sjel enn det som trolig kommer fra Scheel-utvalget.
Hans Henrik Scheel er sjef i Statistisk Sentralbyrå, som tilhører maktens gylne triangel, der Norges Bank og Finansdepartementet er de to andre polene. Alle har de på faglig grunnlag stor sans for eiendomsskatt fordi det gir så mye penger til statskassen, som særlig er godt å hente inn når skattekutt skal finansieres. Med markedstakst på boliger skal det mindre enn én prosent til for å hente inn snart 80 milliarder kroner, altså nesten to forsvarsbudsjett.
Bolig har i årevis vært som en fristende gullgruve for skattlegging, som en Sareptas krukke, noe økonomene i tur og orden har påpekt, anbefalt og fremmet som forslag i tunge utredninger. Boligbeskatning er som en utømmelige mulighet, som i liten grad er blitt brukt.
Scheel-utvalget kommer garantert med gode begrunnelser, slik alle de tidligere utvalgene har gjort, men det gir ikke større sannsynlighet for at boligskatt blir en realitet. Det er Fremskrittspartiets leder Siv Jensen som er finansminister. Hun har gått til valg på det stikk motsatte. Som kjent er det skattekutt. Formuesskatten står nå for hugg. Den kan også kalles en eiendomsskatt, i hvert fall for folk flest med nedbetalte hus.
I åtte år hadde de rødgrønne muligheten til å innføre statlig eiendomsskatt. De holdt fingrene fra fatet. Mange Arbeiderparti-regjeringer har tenkt tanken fullt ut, men latt det være. Hus og hjem har en særstilling i norsk skattepolitikk. Det er det vanskeligste skatteobjektet, selv om stadig flere kommuner innfører eiendomsskatt så det svir.
Skatt på hus og hjem er så følsomt at selv et skatteskifte fra lønnsinntekt til eiendom som går i null, ikke har latt seg gjøre. Problemet er: Å kreve at alle nordmenn betaler husleie til staten for boligen de eier, er umulig. Politisk er det som å bestille en begravelse. Boligskatt er trolig langt verre enn å få til et grønt skatteskifte, som muligens er i startfasen, der mer skatt flyttes fra inntekt til forbruk.
Stortinget brukte i går hele dagen og halve natten på å diskutere skatt. Samlet handler det om 12,5 milliarder kroner siden de blå overtok. Budsjettforliket reduserte kuttene for neste år til vel fem milliarder, men retningen er den samme i moderert form.
Skatt på hus og hjem er ikke noe nytt. I en årrekke betalte alle som hadde hus skatt på «fordelen av å bo i egen bolig». Den ble fjernet av Per-Kristian Foss (H) før han sluttet som finansminister i 2005. Det var en meningsløs boligskatt, uten begrunnelse og som ingen i etterkant har forsøkt gjeninnføre.
Heller ikke arveavgiften som ble fjernet, ville ha fått nytt liv om Ap fikk makten tilbake. Men i rekken av boligskatter er trolig dokumentavgiften den dummeste, fordi den totalt mangler begrunnelser ut over de fiskale, altså penger i statskassen. Og på toppen av alle boligskatter betaler vi moms på alle tjenester, pluss renter og avdrag fra ferdigskattet lønn. Boligen er ikke ubeskattet.
Det handler ikke om dårlig skattemoral. Nordmenn flest betaler sin skatt uten protest. Mange fellesgoder bygger også opp under den gode skattemoralen; det være seg omsorg og helse, veier og jernbane, trygghet, skoler og barnehager.
Sareptas krukke står der - men den er vårt hjem.
