Trondhjems Adresseavis innledet sin 150. årgang med daglige meldinger om verdenskrigen. Vestfronten gikk igjen som fast overskrift fra dag til dag. Det nye året begynte som det gamle hadde sluttet, med artilleribeskytning fra begge sider av den skarpe krigsfronten gjennom Frankrike. Men ingen større offensiv ble satt inn, før Tyskland gikk til harde angrep ved Verdun i februar. De allierte svarte med en motoffensiv langs Somme i juni. Deretter stivnet Vestfronten. Soldatene gikk i skyttergravene, og det ble mindre nytt å melde fra Vestfronten.
Krig på to fronter
Mens Norge stilte seg nøytralt til verdenskrigen, var det nok av subjektive standpunkter I den andre store striden som preget Adresseavisen på nyåret i 1916: Gjenoppbyggingen av Domkirkens vestskip – og fremfor alt rekonstruksjonen av kirkens storslagne vestfront.
Flere saker fra arkivet: Den gang da
Den unge domkirkearkitekten Olaf Nordhagen sto klar til å gjennomføre sitt eget utkast da en sterk motstander meldte seg med tyngde, slagkraft og gode våpendragere, historikeren Macody Lund. Han mente at Nordhagens forslag var feil i forhold til middelalderens konstruksjonsmåter og bygningsmessige ideer. Ifølge Lund var både Domkirken og andre gotiske katedraler bygd etter bestemte geometriske prinsipper basert på det gylne snitt. Vestskipet og vestfronten måtte dermed bygges høyere, mente han.
Nordhagens forslag var i 1909 utpekt som det beste i en konkurranse om restaureringen mot vest. Dermed fikk han fra 1910 hele ansvaret for den videre gjenoppbyggingen av katedralen, bare 27 år gammel. Siden hadde planleggingen gått sin gang, inntil Macody Lund meldte seg med sine sterke motforestillinger. Med ett følte Nordhagen sin stilling truet.
Redaktør Julius Aars Johanssen la ikke skjul på sin støtte til domkirkearkitekten og påpekte at Nordhagen ikke kunne godta «at der smugles frem en ny konkurrence, mens han staar midt i arbeidet». Men redaktøren hadde under verdenskrigen fått god trening i å balansere på nøytral line og la til at Macody Lunds forslag likevel burde utredes, noe Stortinget også nylig hadde sluttet seg til etter en heftig debatt.
Systemstriden
Mindre balansert og diplomatisk var Nordhagen. Han ble sitert på at han ikke som utførende arkitekt kunne finne seg i at det midt under det langsiktige arbeidet ble en omkamp om vestfronten. Nordhagen stilte seg dessuten uforstående til at arkitektene Chr. Lange, Adolf Jensen og Harald Sund hadde gått sammen med Macody Lund om den alternative løsningen. Lange og Jensen hadde selv deltatt i konkurransen som Nordhagen hadde vunnet. Nå kunne Adresseavisen nokså oppsiktsvekkende melde at Nordhagen truet med å trekke seg om Macody Lund og de to arkitektene fikk penger fra departementet til en full prosjektering etter sitt «historiske system».
Det siste gjorde lite inntrykk på kirkeminister Jørgen Løvland, som ikke ville hindre Nordhagen å fratre stillingen. Redaktør Aars Johanssen betegnet dette ironisk som et «orakelsvar» og kunne ikke lenger forholde seg like uhildet til saken. Domkirkens tilsynskomité betegnet situasjonen ved kirken som kritisk og sto fast på Nordhagens side. Den lokale støtten var dermed sterk og klar, men det trakk likevel i langdrag før den endelige avgjørelsen ble tatt.
Mens verdenskrigen tok slutt høsten 1918, fortsatte «systemstriden» om vestfronten i Trondheim. «Grensen for det skandaløse er forlængst overskredet,» skrev den nye redaktøren i Adresseavisen, Fritz Duus. Men saken fortsatte å prege avisen – og den politiske debatten – ennå i flere år. Ikke før i 1923 ble Nordhagens forslag vedtatt en gang for alle i Stortinget.
