Fra 2009 og frem til august i år har Politiets Utlendingsenhet (PU) tvangsreturnert totalt 2502 personer under 18 år. Rundt 70 prosent av disse er under 15 år, opplyser PU. Det vil si at ca. 1750 barn er blitt hentet med tvang og ført ut av landet.
Dette antallet inkluderer alle tvangsreturnerte barn, uavhengig av om de har oppholdt seg få uker i Norge eller mange år. De aller fleste sendes ut sammen med foreldre eller andre familiemedlemmer. Tvangsreturer skjer når noen nekter å reise frivillig. Politiet pågriper og uttransporterer med makt.
- Vet for lite
– Vi vet altfor lite om hvordan det går med lengeværende asylbarn som returneres. De sendes ut i det store intet, og det er lite informasjon om hvordan det går. Norske myndigheter har ikke noen oppfølging av de som returneres, sier barnepsykiater Aina Basilier Vaage, som har skrevet doktorgrad om psykisk helse hos vietnamesiske flyktninger og deres barn.
Hun er overlege ved Stavanger universitetssykehus og behandler ved Dale asylmottak i Sandnes.
Av de totalt 2502 utsendte er 950 er sent til hjemlandet etter endelig avslag på asylsøknad. 1400 er «dublinere» som tvangssendes til et annet land i Europa der de først ble registrert. Rundt 9 prosent er straffedømte i Norge. Dette kommer frem i tall som PU har hentet ut for Adresseavisen. Analyseavdelingen opplyser at det hersker noe usikkerhet rundt tallene.
Søvnvansker, apati, angst
Vaage sier asylbarns reaksjoner når de blir tvangssendt ut av landet, trolig avhenger av hvor lenge de har vært i Norge, hvor sårbare de er og hva slags familie de tilhører.
– Det er sannsynlig at reaksjonene vil være like de vi ser hos asylbarn som kommer til Norge. De kan reagere med store søvnvansker, angst og depresjon. Noen blir apatiske og klarer ikke å fungere. Utviklingen stopper opp. Enkelte kan bli utagerende og sinte, det kan føre til rusing og kriminalitet. Det er stor helserisiko forbundet med situasjonen. Lengeværende asylbarn har ofte tatt over oppgaver og ansvar fra foreldrene. Barna har i en årrekke vært de aktive i familie. De går på skole og er en del av det norske samfunnet, mens foreldrene går hjemme uten å få jobbe og lære norsk. De som ikke reiser før de blir hentet med tvang, frykter ofte hjemlandet. Når foreldrene har angst, påvirkes også barna, sier hun.
– For mange asylbarn som tvangsreturneres vil det kunne oppleves som traume legges til traume, med store negative konsekvenser for deres utvikling og helse, sier psykiateren.
Flere lengeboende med utreiseplikt
De som i den politiske debatten ofte blir omtalt som «asylbarna», er som regel de med en viss botid i Norge. Det har versert mange ulike anslag på antall asylbarn i Norge, og i vår ga Utlendingsdirektoratet (UDI) derfor ut en oversikt. Der slo de fast at 647 personer under 18 år som har vært i Norge i mer enn tre år og bor på asylmottak, har utreiseplikt. Det vil si at de har fått endelig avslag og at de har fått en frist til å forlate landet. Antallet lengeboende med utreiseplikt øker.
I dagens utgave av Adresseavisen kan du lese hele historien til de syv søstrene fra Namsos som ble tvangsreturnert i sommer til Jordan. De er blant asylbarna som har levd lengst i Norge før de ble ført ut av landet.
