– Vi har store boliglån, men alle har fast jobb. Da hjelper det hvis renta går ned, sier Susanna Gunnestad.
Sammen med søstrene Debora og Hanna og sønnen Johannes (to måneder) var hun i går på julehandel på City Syd på Tiller. En time etter at Midt-Norges største kjøpesenter åpnet, kunngjorde sentralbanksjef Øystein Olsen at Norges Bank setter ned styringsrenta med 0,25 prosentpoeng til 1,25 prosent. Begrunnelsen er det kraftige fallet i oljeprisen, og at det vil svekke veksten i norsk økonomi.
Søstrene Gunnestad sier de venter at bankene følger etter sentralbanken, og setter ned renta på boliglån.
– Det bør de gjøre, ellers er bankene grådige, sier Susanna.
Avventende banker
De tre har alternativer til bruk av pengene de eventuelt vil «spare», hvis bankene setter ned renta:
Pusse opp, reise og betale ned på lån.
Sparebank 1 Østfold Akershus varslet allerede i går formiddag som første bank at den vil sette ned renta, men ikke hvor mye. Sparebank 1 SMN og DNB er foreløpig avventende:
– Vi har ennå ikke tatt noen beslutning, men vi følger nøye med i pengemarkedet, sier informasjonsdirektør Hans Tronstad i Sparebank 1 SMN.
«Vi vurderer fortløpende både rentene og konkurransesituasjonen tett», skriver regionbanksjef Torgeir Skirstad i DNB i en e-post.
Flytter etter jobb
Søstrene Gunnestad sier varslet fra sentralbanksjefen om dårligere utsikter ikke demper julehandelen.
– Jeg synes vi er nøkterne fra før, og kjøper ikke for de største summene. Vi har ikke kjempeutgifter i jula, sier Hanna.
I rentebegrunnelsen sier Norges Bank at de venter økt arbeidsledighet. Søstrene Debora, Hanna og Susanna, som er henholdsvis førskolelærer, lege og lærer, frykter ikke selv å bli ledige.
– Mannen min jobber i oljen, og vi har vært bekymret. Vi skal flytte tilbake til Bergen. Vi flyttet til Trondheim for ett år siden, men må flytte tilbake til Bergen for at han skal beholde jobben, sier Debora.
Rentekuttet fra Norges Bank førte til at verdien av den norske krona målt mot andre valutaer falt i går. En euro steg til over ni kroner, og én amerikansk dollar til 7,27 kroner. De to har ikke vært så dyre målt i kroner siden 2009. Svenske kroner er nå nesten like mye verdt som norske. Det gjør importerte varer dyrere, og utenlandsferien dyrere for oss nordmenn.
Det siste påvirker ikke søstrene Gunnestad.
– Vi reiser ikke så mye nå med små barn, sier Susanna.
Valgte å være føre var
Men rentekuttet fra Norges Bank er ikke en beskjed om at Norge er på vei inn i en ny krise, mener sjeføkonomer.
– Det er det vi kaller et proaktivt rentekutt. Sentralbanken kutter renta for å forsikre seg mot at et uheldig scenario inntreffer, forklarer Frank Jullum, sjeføkonom i Danske Bank.
For første gang siden mars 2012 valgte Norges Bank i går å kutte styringsrenta. Rentekuttet på et kvart prosentpoeng betyr at det blir litt billigere å låne penger. Samtidig blir den norske krona enda litt svakere. Det setter LOs sjeføkonom Stein Reegård pris på.
– Det reduserer risikoen for en sterk nedgang i økonomien, og betyr at det haster mindre å sette i verk tiltak over statsbudsjettet, sier han.
– Media overdriver
Da finanskrisen var under oppseiling høsten 2008, var politikerne kjapt ute med å øke pengebruken. Ingen av økonomene Adresseavisen har snakket med, tror det er nødvendig denne gangen – i hvert fall ikke foreløpig.
– I 2008 var usikkerheten mye større, man fryktet at det skulle gå mye verre enn det gjorde. Nå er det langt fra noen krise. Vi har fortsatt vekstrater på plussida, og det er mer snakk om å sette i verk tiltak som kan gi positiv effekt over tid, sier Steinar Juel, sjeføkonom i Nordea.
Oljeprisen har falt fra 115 til 65 dollar siden i sommer. Det er hovedgrunnen til at Norges Bank i går valgte å kutte renta. Oljebremsen vil gi økt ledighet, men verken sentralbanken eller Statistisk sentralbyrå tror utslagene blir dramatiske.
– Avisoverskriftene har vært overdrevne. Men vi lever jo i en usikker verden, konstaterer Regaard i LO.
Heller ikke sentralbanksjef Øystein Olsen mener Norge står foran en dyp nedtur.
– Det korte svaret er nei. Det er en omstilling på gang i oljesektoren,. Med det omfanget den har i norsk økonomi er det store tall, og det får ringvirkninger i resten av økonomien. Ledigheten vil øke litt, men holde seg under fire prosent. Man skal bruke ordet krise med varsomhet, sett i forhold til landene som omgir oss, sa han på pressekonferansen i går.
Tror mange vil spare mer
Hvor kraftig oljebremsen vil slå ut i ledighetsstatistikken, avhenger blant annet hvordan arbeidsinnvandrerne reagerer på et strammere arbeidsmarked.
– Det er en veldig stor usikkerhetsfaktor, også fordi arbeidsinnvandrere har bidratt til sterk konkurranse om lavlønnsjobber med utsatte grupper her hjemme, framholder Regaard.
At oljeprisfallet fører til lavere oljeinvesteringer, er alle enige om. Juel i Nordea tror også det påvirker forbrukeradferden, ved at folk vil spare enda litt mer enn før.
Forsiktige med boligkjøp
– Det påvirker gjerne slike ting som folk kan utsette, som for eksempel ny bil, ny vaskemaskin eller nytt kjøkken. Og selv om renta blir litt lavere, tror jeg også de vil bli litt mer forsiktige med boligkjøp, sier han.
Andre frykter rentekuttet vil fyre ytterligere oppunder et boligmarked som er i heteste laget. Det siste året har prisene steget nesten syv prosent. Fortsetter prisveksten i samme takt, kan det tvinge Norges Bank til å droppe planene om et nytt rentekutt til våren dersom oljeprisen forblir lav.
