Jeg hadde faktisk glemt hvor utrolig travelt det er, og jeg henger etter med alt. Virkelig. Stuptrøtt av nattevåk, og på konstant etterskudd løper jeg etter valpen for å hindre til dels brutalt skadeverk gjort med fullstendig overlegg og helt uten frykt for represalier. Jeg driver byttehandel. Straks han har røvet en joggesko av det fine, kostbare slaget, prøver jeg å avlede oppmerksomheten ved å gi ham en gammel, slitt variant i stedet. Men altså, alltid for sent ute til å hindre at han i det hele tatt får tak i et sko-eksemplar.
Uten hjerteoperasjon, må valpen Ailo (2 md.) avlives
Valpen har virkelig teft for når mulighetene byr seg, da er han lynkjapt ute med å røve. Selvsagt har vi fjernet alle tepper. Alt i valpehøyde er innelåst i skuffer og skap, og sofaen vår er polstret med gamle stretchlaken. Vi har babygrind foran kjellertrappa og passer på at alle skapdører er lukket igjen. Men det skjer glipper. Som da han fikk tak i toalettrullen på badet og dro den rundt i hele huset. Det så ut som vi hadde hatt vannlekkasje og prøvde oss med dopapir for å tørke opp en hel innsjø.
Melhus-kennel solgte sjelden rasevalp til USA
Jeg fikk også nylig besøk av en venninne med nye skinnskoletter. Hun fant bare den ene da hun skulle dra. Det var ikke veldig vanskelig å spore opp den andre heller. Bare litt krevende å få den løs fra sylskarpe valpetenner. Byttehandelen gikk til slutt. Han fikk en stor, sur ullsokk for å gi slipp på den eksklusive skoletten. Så kunne hun ta på seg begge skolettene, den ene svakt merket av valpebiting, men ellers nesten god som ny. Hun var ikke kjempeblid. Sikksakkmunn. Og mens jeg sto ved utgangsdøren og brukte tid på å beklage og unnskylde, hadde han selvsagt rukket å tisse på gulvet i stua. Og i det jeg skulle tørke opp, kom han løpende for å rive til seg tørkepapiret som om det skulle være verdens beste godbit. Jeg kan ikke annet enn le. Innser at jeg er Dumbo-valpemamma. Elsker valpen min.