Det kokte i London i 1976-78, og midt oppe i begivenhetene som endret rocken drastisk sto Stein Groven fra Byåsen - alias Casino Steel, og hans band The Boys.
Det var andre aktører og andre band som stjal overskriftene og en tydelig (og fortjent) plass i rockhistorien - først og fremst Sex Pistols, Clash og The Jam. Men bak de største var det også andre bra, og viktige, band.
The Boys var en av dem. De var ikke blant de mest politiske, og ikke blant de mest kontroversielle - men de hadde taket på publikum. På konsert sprutet de av energi, og hadde mer fengende låter enn de fleste av sine samtidige. Men det gikk litt skeis med platekarrieren - delvis på grunn av klassisk dårlig timing. Deres debut ble gitt ut på samme plateselskap som Elvis, rett etter at han døde - og alt annet enn opptrykking av hans gamle plater ble nedprioritert. Plata ble utsatt og etter det knapt lansert.
Bandets to første album ble i vinter nyutgitt i USA., remastret, med ekstraspor, nye liner notes og alt som hører til. Nå lanseres de også i Europa - to doble cd-er med hvert sitt lekre teksthefte. Hele de originale albumene pluss andre innspillinger bandet gjorde i samme periode på ekstra-cdene - blant annet julesinglene under pseudonymet The Yobs.
Debuten inneholder klassikere som «Sick On You», «I Don't Care» og «Cop Cars» - samt popperlen «First Time» og Beatles-coveren «I Call Your Name» som antydet at The Boys kunne sin pophistorie og hadde mer enn bare energi i seg. Den er enkel i formen og noe ujevn, men god å høre på også 36 år etter.
Blant annet etter inspirasjon av Ramones' «Rocket To Russia» ble oppfølgeren «Alternative Chartbusters» mye mer poporientert. I 1978 hadde musikksmaken i London ellers hardnet til, og The Boys definerte seg dermed litt ut av tidsånden. Men hørt i ettertid fremstår «Alternative Chartbusters som en glemt perle. Fra åpningslåten «Brickfield Nights» og utover er det en rekke glimrende poplåter, fremført med energi og sjarm - og til og med små finesser.
Anmeldt av OLE JACOB HOEL
