- Det er en merkedag for dem som ser for seg et vindeventyr på Fosen, sier konsernsjef Ståle Gjersvold i Trønderenergi.
Lederne i de fire kraftselskapene, Statkraft, NTE, Trønderenergi og Agder Energi, skrev før helga under en intensjonsavtale om å samarbeide om å bygge ut og drive tre av de ni vindkraftprosjektene langs trøndelagskysten som har fått konsesjon. De tre vindparkene Storheia på Fosen, Kvenndalsfjellet og Roan vil til sammen produsere 600 megawatt (MW), som dekker strømforbruket til rundt 100 000 husstander.
Dersom de fire bestemmer seg for å bygge ut vindparkene, er strømproduksjonen stor nok til at Statnett vil bygge en ny sentralnettlinje fra Namsos til Storheia. Det er en forutsetning for utbygging av vindparkene.
– Det øker sannsynligheten for å få realisert vindkraften og letter samarbeidet mot Statnett når vi er færre parter, sier konserndirektør Jon Brandsar i Statkraft.
En utbygging på Storheia, Kvenndalsfjellet og Roan vil trolig bety 200 vindmøller.
– Det er et krevende prosjekt til sju milliarder kroner. Utfordringen er fremdeles stor, men ikke så stor som den er hver for oss, sier Gjersvold.
– Fleksibelt på kapitalsiden
Statkraft skal eie 50,1 prosent av de nye vindkraftselskapet, Agder Energi 20,9 prosent, mens Trønderenergi og NTE vil eie 14,5 prosent hver. Trønderenergi eies av 24 sørtrønderske kommuner og Nordmøre Energiverk. Dersom eierkommunene synes det er for dyrt å ta 14,5 prosent av regningen på sju milliarder, åpner avtalen for at Trønderenergi kan eie en mindre andel ved at det hentes inn egenkapital eksternt.
– Avtalen øker muligheten for å realisere vindkraften, som vi fortsatt har troen på. Men det er viktig at vi har fleksibilitet på kapitalsiden, sier Gjersvold.
Før sommerferien
Der nye selskapet skal etableres før sommerferien, og i løpet av første halvår i 2015 skal beslutningen tas om de tre vindparkene skal bygges. En utbygging forutsetter at prosjektene er lønnsomme.
Vindparkene er avhengige av milliardsubsidier fra elsertifikater for å bli lønnsomme. Inntektene fra sertifikatene kommer som et tillegg til den ordinære kraftprisen, men det er usikkert hvor store inntekter kraftselskapene kan forvente. For å få penger fra ordningen må vindparkene være i drift innen utgangen av 2020. Foruten sertifikatprisen, er den lave strømprisen en utfordring for lønnsomheten.
– Fosen-prosjektene er sannsynligvis de beste i Norge ressursmessig, sier Gjersvold og viser til vindforholdene.
Billigere i Sverige
Avtalen om elsertifikatene skal øke produksjonen av fornybar energi i Norge og Sverige med 26,4 milliarder kilowattimer innen 2020. Men i Sverige er avskrivningsreglene gunstigere for utbyggerne.
– Alt annet likt, er det seks øre billigere per kilowattime å bygge ut vindkraft i Sverige. En harmonisering av avskrivningsreglene hadde økt sannsynligheten for investeringsbeslutningen, sier Brandsar i Statkraft.
I dag har vindkraftselskapene Sarepta Energi og SAE Vind konsesjonene på Fosen, og de skal fortsette utviklingen av parkene som ikke er med i det nye selskapet. Sarepta Energi, som eies av Trønderenergi og NTE, skal jobbe for å bygge vindparkene Ytre Vikna 2, Harbaksfjellet, Sørmarkfjellet og Frøya. Agder Energi og Statkraft eier SAE Vind, og fortsetter arbeidet med å realisere Svarthammaren og Geitfjellet i Snillfjord, og utvidelsen av Hitra vindpark.
– En utbygging av de tre prosjektene og ny sentralnettlinje fører til en verdiøkning på de øvrige prosjektene Sarepta har på Fosen, sier konsernsjef Christan Stav i NTE.
