Den verste konflikten Jan Egeland har opplevd

Ikke en stol var ledig da Olavsfestdagene inviterte til vestfrontmøte ved Nidarosdomen tirsdag.

Generalsekretær i Flyktninghjelpen, Jan Egeland og forfatter Åsne Seierstad var invitert for å svare på det svært ambisiøse spørsmålet som dannet rammen for debatten: Hvem kan redde Syria?

Sivilisasjonens vugge

Midtøsten og Syria blir av mange omtalt som sivilisasjonens vugge. Her har ulike religiøse og etniske grupperinger bodd side om side i tusenvis av år. Nå er det det kaos og krig som dominerer området. 300 000 mennesker drept siden den syriske borgerkrigen brøt ut for seks år siden. 4,6 millioner har flyktet over grensen til naboland, og 6,6 millioner er på flukt inne i landet. Jemen er et annet land preget av borgerkrig.

- Hvordan ble det slik? vil møteleder Tomm Kristiansen vite.

Da Åsne Seierstad besøkte Damaskus i 2011 var det et strengt overvåket samfunn som preget landet. Forsiktige forsøk på å demonstrere for fred og ytringsfrihet, inspirert av den arabiske våren i nabolandene, ble da hardt slått ned på av regimet til Bashar al-Assad.

- De unge ønsker å leve et liv i frihet, sier Seierstad.

Les også: - Det er ikke under niqaben at radikalisering skjer

- Hus i flammer

Jan Egeland har en lang erfaring fra ulike kriger og konflikter i verden. Konflikten i Syria er likevel den verste han har opplevd.

- 12 millioner syrere er på flukt. Det er like mange som bor i hele og Danmark til sammen. De har sett hus i flammer og slektninger drept. Dette er en krig ingen klarer å stanse, sier han.

Flyktninghjelpen har mellom 3000 og 4000 hjelpearbeidere på bakken.

- Syrerne vil ha fred, de vil ha menneskerettigheter og mange ønsker å vende hjem igjen.

- 1200 væpnede grupper

At myndighetenes forsøk på å slå ned demonstrasjonene, i forbindelse med den arabiske våren, skulle ende med en så langvarig og svært komplisert konflikt, er det få som så for seg for seks år siden.

- Det er grupperinger som kriger mot Assad-regimet og mot hverandre. Det skal eksistere 1200 ulike væpnede navngitte grupper i Syria, hvor IS er blant de største. Det gjør det vanskelig å drive hjelpearbeid, opplyser Egeland.

- Får du ikke lyst til å heve stemmen og rope når du deltar i fredsforhandlinger, spør Tomm Kristiansen.

- I forhandlingene om fred i Syria er det ingen som vil innrømme at de er en del av problemet. De kan nekte å forhandle med en gruppering fordi en far er blitt drept av akkurat den grupperingen, eller en nær slektning er blitt torturert. At de selv har svin på skogen nekter de å innrømme, sier Egeland.

Å kalle motparten terrorist er vanlig.

- Det partene til nå har blitt enige om er at de vil ha et demokratisk samfunn, at Syria fortsatt skal være en stat og at det skal ha en sekulær stat.

Vanskelig å drive nødhjelp

Å levere nødhjelp til sivilbefolkningen i beleirede områder er og har vært nærmest umulig i Syria.

- Deler av Syria er bombet sønder og sammen, på lik linje som en by som Stalingrad eller Tyskland under andre verdenskrig. Problemet er at det eksisterer en jernring rundt beleirede områder, som hjelpearbeiderne ikke klarer å trenge gjennom.

Portrettet av Jan Egeland: En ganske god mann

I forhandlinger er svaret at de ikke kan tillate at det leveres ut mat, fordi det finnes motstandere i området, og hvis sivilbefolkningen får hjelp, får også motstanderens soldater mat.

- I andre konflikter har det vært lettere å få til et samarbeid mellom de krigende partene om opprettelsen av sikre korridorer, slik at sivilbefolkningen har kommet seg ut. Det har vært umulig i Syria. Her tas det ikke humanitære hensyn, sier Egeland, som mener det er en brutalisering av krigen verden ikke har sett siden 90-tallet, under folkemordene i Rwanda og Bosnia.

- Vi må ikke gi opp

Selv om situasjonen i Syria virker håpløs er generalsekretær i Flyktninghjelpen opptatt av at vi ikke må gi opp Syria.

- De må få hjelp. Vi må tro på menneskeverd, sier han.

Så du denne?: Advarer mot å behandle Syria-krigere annerledes

Etter vestfrontmøtet tar tre syriske flyktninger kontakt med Jan Egeland. De mener løsningen på konflikten vil være at syrerne alene får ordne opp i konflikten.

- Alle bånd til stormaktene må kuttes, slik at syrerne selv får løse konflikten, mener Karim, som har jobbet som diplomat i Syria, men som nå er flyktning i Trondheim.

Han får støtte av Salah, som var advokat i Syria og Assad, som er utdannet mekanisk ingeniør.

- Det er også viktig at man ikke tror på alle falske nyhetene som spres om de ulike partene i konflikten, sier de.

De tre er nå utplassert i Trondheim kommune, hvor de har arbeidspraksis.

- Vi ønsker å bli integrert i det norske samfunnet.

Samtidig er håpet en dag å returnere til et fredelig Syria, men det kan ta tid.