Hun har jobbet med det lenge, nå er det alvor. Gunnhild innrømmer at hun nok er litt mer spent på mottagelsen av albumet «Tankerop» enn hun later som.

–Jeg lå sjuk mesteparten av jula, som mange andre, og ble invadert av negative tanker. Vil noen like plata? Men så spilte jeg gjennom den, og det var et løft. Jeg er stolt av plata, uansett mottagelse, sier hun mens hun tiner seg på en kopp kaffe en frossen januarmorgen i Trondheim.

Nå er hun utålmodig. Det er nesten et år siden den første singleforsmaken ble utgitt og hun lanserte seg som soloartist på Bylarm. Albumet som helhet skulle ut i fjor høst.

–Vi bestemte oss for å vente. Det hadde gått i ett for meg med kveldsjobbing på teatret parallelt med lange dager i studio, og det var vanskelig å finne riktig tidspunkt før jul.

–Men albumet var ferdig?

Tre låter på overtid

–Albumet var ferdig, men vi syslet litt i studio. Stemningen var avslappet. Jobben var jo gjort. Men tre av låtene på plata ble spilt inn etter at den egentlig var ferdig. Disse låtene spisser albumet, gir flere nyanser.

–Det er mer energi og skarpe kanter enn singleforsmakene «Gi mæ fre» og «Du e nær» tydet på?

–Jeg tror noen blir overrasket. Jeg vet noen har forventninger til at jeg skal holde meg i Gåte-landskapet. Så noen vil bli skuffet. Håpet er at flere vil bli gledelig overrasket!

Hoveddelen av repertoaret til Gåte var gammel folkemusikk formidlet i ny drakt. Gunnhild fortsatte som tolker i sitt «neste liv» som skuespiller. Nå er det hennes egne tanker som er utgangspunktet for det hun formidler.

Historier og følelser

Albumtittelen er et egenkomponert ord.

–Det er tankene mine som er utgangspunktet, og nå roper jeg dem ut, sier Gunnhild, som skrev sin første tekst under et låtskriverkurs i Danmark. «Lykkelig» skulle egentlig være med på albumet, men hun fant ikke rett musikalsk drakt på den.

Tekstene er personlige, men Gunnhild bretter ikke ut hele følelseslivet.

Gunnhild og gutta

–Jeg er alltid utgangspunktet for en tekst, men så kan jeg flette inn en nabo, ei venninne, bestemora mi eller noe fra en film. Det blir en kombinasjon av personlige refleksjoner og historiefortelling. Den samme kombinasjonen har du som skuespiller. For å kunne tolke en rolle må du finne noe av deg selv i den, sier Gunnhild. Tekstene er hennes eget verk. Men hun har ikke jobbet alene med plata. Spesielt er tre personer viktige. Mange av melodiene er laget i samarbeid med Andreas Ljones, mens Jostein Ansnes og Magnus Børmark har vært produsenter.

–Magnus kjenner meg veldig godt, og det er en stor trygghet. Samtidig er han jo uten begrensninger. Han drar meg opp til månen, og da er det også godt å ha Jostein som står for kontakten med landjorda. Veldig godt, ler Gunnhild.

Hun tror «oppveksten» i Gåte er årsaken til at hun trives så godt med å skape musikk i et frodig miljø med sterke personligheter.

Nå er det snart klart for turnering også, med en ny kompisgjeng parat. Hun har hatt en øvingsøkt med bandet som består av Trond Frønes (bass) Tomas Järnmyr (trommer), Eivind Smith (fele, gitar, synth) og Hans Martin Storrøsten (gitar). Første konsert blir på kulturhuset i Orkanger 15. februar, Trondheimskonserten er på Byscenen 9. mars.

Hytte i Estenstadmarka

–Jeg savner teatermiljøet litt. Jeg har da heller ikke sluttet som skuespiller, er bare i en annen fase akkurat nå. Trøndelag Teater er en fantastisk arbeidsplass, med sterkt fellesskap. Men samtidig: Der bestemte andre over meg, nå er jeg min egen herre, slår Gunnhild Sundli fast.

Da Gunnhild flyttet til Møllenberg og begynte å jobbe på teatret, mistet hun noe av hulder-imaget fra tiden i Gåte. Men nå har hun delvis vendt det urbane livet ryggen. Hun har nemlig kjøpt hytte i skogen. Gunnhild er i starten av et ambisiøst oppussingsprosjekt midt i Estenstadmarka. Snart kan hun vel risikere å bli kalt hulder igjen.