- Dette er alvorlig. Vi visste dessverre fra før at kreftpasienter ofte sliter med åfinne frem til det de har rett på. Men jeg synes dette var høye tall, sier tidligere statsråd Audun Lysbakken (Sv) til adressa.no.

Den nye rapporten fra Kreftforeningen Adresseavisen omtaler i dag viser at:

  • Fire av fem kreftpasienter mener at de overhode ikke har fått et godt rehabiliteringstilbud fra kommunen.

  • Halvparten av de spurte mener deres pårørende ikke har fått god oppfølging.

  • Seks av ti mener familien i stor grad bidrar til rehabiliteringen.

  • Nesten fire av ti mener at de ville hatt bedre funksjonsevne med bedre eller andre rehabiliteringstiltak.

- Må se på fastlegens rolle

Lysbakken tror koordinering er nøkkelen til å bedrerehabiliteringstilbudet, i tillegg til at Samhandlingsreformen skal få kommuneneog sykehusene til å jobbe bedre sammen.

Han tror at kommunene har økonomi og kompetanse nok til å følge opp kravene i Samhandlingensreformen, men mener at det er god grunn til å se på fastlegens rolle.

- Fastlegene er også ansvarlige for å følge opp sine pasienter. De kanutgjøre en stor forskjell når det gjelder å fortelle sine pasienter hvilketjenester og rettigheter de har, påpeker Lysbakken.

- I tillegg bør vi styrke kreftkoordinatorsatsingen. Flere frisklivssentraler er også en god idé.

En frisklivssentral er et kommunalt kompetansesenter for veiledning og oppfølging. Hovedfokus er innenfor områdene fysisk aktivitet, kosthold og tobakk.

- Behøver en nasjonal opptrapping

- Rapporten viser at rehabiliteringen i Norge svikter, sier leder i Helse- og omsorgskomiteen Bent Høie (H) til adressa.no.

Han tror en av årsakene til at kommunene svikter er at Samhandlingsreformen stiller krav til større ansvar uten at det har blitt gjennomført en oppbygging av kommunens rehabiliteringstilbud.

- Det er veldig nedslående tall som er kommet frem, og vi er bekymret for om rehabiliteringstilbudene er for dårlig samtidig som at det blir flere kreftpasienter og et større behov.

Høie mener at det er behov for en nasjonal opptrappingsplan i rehabilitering.

- Det er det som mangler. Nå må vi sette igang utarbeidingen av den, sier han.

Han mener også at det er for stor variasjon i tilbudene fra kommune til kommune.

- Det er helt tilfeldig i hvilken kommune den kreftrammede bor i, og om de har den spesialkompetansen som trengs.

- Må øremerke midler

Per Arne Olsen (Frp) i Helse- og omsorgskomiteen tror at gjennomføringen av Samhandlingsreformen vil føre til en forverring av rehabiliteringstilbudet på kort sikt.

- Det kommer til å bli verre før det blir bedre. De fleste norske kommuner har verken økonomi eller kompetanse nok til å møte kravene i Samhandlingsreformen ennå.

Han tror løsningen er å øremerke penger til forebygging og rehabilitering, noe han mener prioriteres lavt i kommunene.

- Skal vi satse på rehabilitering, må vi satse penger på det, sier Olsen.

Styrker med 20 millioner

Helse- og omsorgsdepartementet understreker at kommunen har et klart ansvar for kreftpasientene. Regjeringen styrker den nasjonale kreftstrategien med 20 millioner kroner.

- Dessverre opplever ikke alle å bli møtt med verdighet og omsorg ved alvorlig sykdom. Dette er noe vi tar alvorlig, skriver Helse- og omsorgsdepartementet i en e-post til Adresseavisen.

Departementet mener årsaken kan være ulik kompetanse og kapasitet i tjenestene i kommunene, og tydeliggjør at kommunen har ansvar. Ansvaret omfatter også å gi informasjon og veiledning, samt tilbud til pårørende.

Innen 2013 legges det frem en ny nasjonal kreftstrategi. I statsbudsjettet for 2013 foreslås en styrking med 20 millioner kroner til oppfølging av kreftstrategien.

Audun Lysbakken (Sv) tror koordinering er nøkkelen til å bedre rehabiliteringstilbudet, i tillegg til at Samhandlingsreformen skal få kommunene og sykehusene til å jobbe bedre sammen. Foto: Vegard Eggen
- Vi er bekymret for om rehabiliteringstilbudene er for dårlig samtidig som at det blir flere kreftpasienter og et større behov, sier Bent Høie (H). Foto: NTB Scanpix