Målet for samarbeidet mellom universitetssykehus og universitet er at pasientene skal få glede av forskningsresultatene med en gang.
NTNU blir kjempeuniversitet
– Det er viktig for pasienten å vite at legen er oppdatert på behandlingsmåter, og ikke gir behandling som var det beste man kunne gi for ti år siden, sier dekan Stig Slørdahl på det medisinske fakultetet ved NTNU.
Flytter sammen
Nå skal universitetet og universitetssykehuset St. Olav bli mer integrert. Det første som skjer er at ledelsen for det medisinske fakultetet og sykehusledelsen sammen i 1930-bygget på St. Olav. Det skal gjøre det uformelle samarbeidsklimaet bedre.
– Så må vi sette oss felles mål, sier administrerende direktør på St Olav, Nils Kvernmo. De vil skape en identitet for begge organisasjonene.
Han viser til internasjonale studier som dokumenterer at et tett forhold mellom forskning, utdanning og pasientbehandling gir mer tilfredse pasienter. Han er ikke i tvil om at det er best å være pasient på et sykehus der ny kunnskap er tilgjengelig.
I Trondheim har medisinutdanningen og sykehuset alltid vært tett knyttet til hverandre. Det nye sykehuset er bygd for samboerskap mellom utdanning, forskning og sykehus. Svært mange av de ansatte jobber både med pasientbehandling på sykehuset, og som forskere og undervisere. Men samarbeidet er likevel preget av to organisasjoner og to kulturer ifølge Slørdahl og Kvernmo.
Ett helsefakultet
De to er nå på jakt etter måter å bli mer integrert. Dette skjer samtidig med at Høgskolen i Sør-Trøndelag blir en del av NTNU, og dermed blir mange helsefagutdanninger en del av det samme nye helsefakultetet på universitetssykehuset St. Olav.
– Vi får ett helsefakultet, og det tror vi er bra, sier Slørdahl. – Det nye NTNU der ulike yrkesgrupper skal jobbe tettere sammen, understøtter integrasjon mellom universitet og sykehus.
– Det er godt dokumentert at den beste pasientbehandlingen er på sykehus som er knyttet til universitet med gode forskere, sier Slørdahl. – Det går mye raskere å forbedre pasientbehandlingen etter ny forskning når forskningen skjer på samme sted.
Nederlandsk sammenslåing
Fra Utrecht i Nederland forteller professor Geert H. Blijham at de har slått sammen sykehuset og det medisinske fakultetet. Der er det en ledelse og ett budsjett. Professorene leder pasientbehandling i tillegg til forskning og utdanning. Her er det menneskelige pasienter og forskningsrotter i samme avdeling.
– Før var vi to kulturer. Det førte til sene beslutninger og ødelagte muligheter, seier han, og forteller at folkene både på sykehuset og universitetet var bekymret for sammenslåingen. De universitetsansatte var redde for at pasientbehandlingen ville dominere og at forskningen skulle lide for det. Sykehusansatte derimot var bekymret for at pasientbehandlingen ville bli tilsidesatt av forskningen. Selv er han sikker på at sammenslåingen er rett.
De to sjefene på Øya i Trondheim ser derimot ikke for seg at en av dem skal miste jobben og den andre bli «dekandirektør».
– Jeg tror ikke vi starter med den nederlandske modellen, men den er fascinerende, sier Slørdahl. Nå må vi finne ut hvor vi vil, og hvordan vi skal samarbeide.
– Sykehuset trenger universitetet på mange flere måter enn den medisinske forskningen, sier Kvernmo. – Vi er gode på pasientbehandling, men kanskje ikke så gode på logistikk, teknologi og økonomi. Vi inviterer til et tettere samarbeid med disse fagmiljøene, og en ny universitetscampus vil gjøre dette enklere.