1500 personer deltok i fakkeltog mot mobbing i Trondheim søndag ettermiddag. Foto: Adresseavisen

I dag snakker alle om mobbing. Men gi det noen uker. Når faklene er slukket og mobbekampanjene er glemt. Når mediene har sluttet å skrive og ingen deler hjerteskjærende historier på Facebook. Så lenge jeg kan huske har kampen mot mobbing blusset opp med jevne mellomrom. Men det trengs en Odin eller ei Villemo for å minne oss om at de 17 000 barna som blir mobbet, ikke bare er statistikk. Det er unger som får de beste årene av livet sitt ødelagt. Det er sår som aldri helt vil gro.

Alle snakker om hva skolen må gjøre. Om kommunen som svikter. Nå må politikerne gjøre noe med mobbinga. Ingen snakker om den viktigste aktøren, mobberen i deg og meg. Som medmennesker og foreldre har vi alltid det største ansvaret. Hvor mange foreldre kan med hånda på hjertet si at ungene deres ikke plager andre? Vet vi nok om hvordan de oppfører seg på skolen, på trening og blant venner? Vi gidder ikke engang å be ungene hjem på bursdag lenger, det har vi outsourcet til McDonalds og lekeland. Langt mindre aner vi hva ungene holder på med på snapchat og på nett. Før ble ungene mobbet på skoleveien. Nå foregår mobbing døgnet rundt.

De fleste av oss er foreldre til mobbere. Fire av fem barn krenker andre fra tid til annen, ifølge Bodil Jenssen Houg, Norges første mobbeombud. Basert på sine erfaringer mener hun det ofte ikke handler om én pøbel som krenker og plager andre. Mobbingen foregår skjult og omfatter mange. De som er med på å krenke andre er ikke alltid bevisst på at det de gjør er ondt. Mobbing er komplekst, derfor er det også så vanskelig.

Det er krevende å akseptere at våre barn mobber. En trenger ikke mye kjennskap til skolenes utfordringer for å vite at det ikke alltid er lett for skolen å ta opp mobbing. Vi foreldre går gjerne i vranglås. Det sitter langt inne å erkjenne at englebarnet har flere sider. Jeg deltok engang på et foreldremøte om mobbing. En fortvilet mor fortalte hvordan datteren hennes hadde det. Samtidig satt tre mødre på bakerste rad, de fniste og himlet med øynene. Og så lurer noen på hvorfor barn mobber.

Mobbing er naturlig, uttalte psykolog Erling Rognli til NRK. Mobbing skjer når menneskers medfødte trang til å opprettholde og beskytte sin egen sosiale status blir vekket. Hvem kan si at de aldri snakker stygt om andre, koser seg med misnøye og ler bak andres rygg? Kanskje er det, som psykologen hevder, en del av vår natur. Ikke desto mindre er det en del av vår natur vi må bekjempe.

Moren til Odin har kjempet en umenneskelig kamp. Det har sviktet i mange ledd. Voksenpersoner som ikke ville se. Skoler som ikke tok ansvar. Rektorer som ikke gjorde nok. Men det gjorde virkelig inntrykk at hun la ansvaret der det hører hjemme. På mobberen i oss alle. Kampen mot mobbing kan aldri vinnes av politikere og det offentlig alene. Selv ikke tusen handlingsplaner er nok. Kampen må tas av deg og meg.

Den virkelige jobben starter når faklene er slukket og kampanjene er glemt.