Forskere i Trondheim har satt i gang omfattende prosjekt for å gi pasienter med alvorlig lungekreft muligheten til å forlenge livet.
Hypotesen er at vedlikeholdsbehandling med cellegiften pemetrexed fører til minst to måneder ekstra levetid.
Les også: Slik vil de forlenge livet til kreftsyke
– Kreftsyke har langt bedre utsikter for å leve lenger i dag enn for 50 år siden. Det er takket være tålmodige og flinke vitenskapsfolk som setter i gang forskningsprosjekter som dette, sier lege, professor i sosialmedisin og ivrig samfunnsdebattant, Per Fugelli.
– Sjumilssteg finnes ikke
Torsdag skrev Adresseavisen om lungekreftforskningen, som er et samarbeid mellom NTNU og St. Olavs Hospital. I ettertid er det blitt diskutert hvorvidt to måneders lenger levetid er verdt å jobbe for. Fugelli mener det er feil å påstå at to måneder er lite.
– Forskningsprosjekter som dette er grunnen til at vi som lever med kreft kan leve brukbart en stund til. Forskningen tar oss noen millimeter frem. Etter hvert blir millimeterne til meter, som igjen blir til kilometer. Sjumilssteg finnes bare i eventyrene, sier Fugelli.
Den pensjonerte legen ble selv rammet av kreft for fem år siden. Han fikk diagnosen tykktarmskreft, som i ettertid har spredd seg til lungene.
– Folk som er store i kjeften og mener at to måneder er ingenting: Vent til dere havner i situasjonen selv. To måneder med brukbart liv kan være en diamant både for den syke og pårørende, sier Fugelli.
Nytteverdien vil variere
Onkolog Bjørn Henning Grønberg er en av to prosjektledere i kreftforskningen. Han påpeker at nytteverdien av behandlingen de forsker på varierer.
– Noen har neppe effekt av behandlingen, men i dag klarer vi ikke å si hvem dette er. Andre vil trolig forlenge livet med mye mer enn 2 måneder, kanskje opp mot et halvt år eller et helt år. En viktig del av prosjektet er at vi skal prøve å finne ut hvem som har størst nytte av behandlingen, og hvem som har størst risiko for alvorlige bivirkninger. Dette vil gjøre oss i stand til å tilby mest mulig riktig behandling til den enkelte pasient i fremtiden, sier Grønberg.
Makten ligger hos den syke
Livsforlengende behandling ved uhelbredelig sykdom reiser flere etiske problemstillinger.
– Et dilemma er at pårørende kan være mest ivrige i å forlenge livet til den syke, mens den syke selv lengter etter å dø. Lengter etter hvile, sier Per Fugelli.
Dersom forskningsresultatet viser at vedlikeholdsbehandling gir minst to måneder forlenget liv, mener han det er viktig at den syke selv bestemmer om han vil ha behandling eller ikke.
– Vi må holde fast ved at pasienten skal sitte med makten.
Viktig å bidra
Nesten alle sykehus i Norge tilbyr lungekreftpasienter å delta i det trondheimsbaserte forskningsprosjektet. Planen er at 750 pasienter skal rekrutteres innen 2016. Fugelli mener det er viktig at kreftsyke bidrar.
– Men vi må ikke lage en forventning om at alle må bidra, og at de som ikke gjør det er store egoister. Mennesker med dødelig sykdom har ofte nok angst fra før. De har krav på full frihet til å si nei, fastslår Fugelli.
FAKTA OM LUNGEKREFT:
2902 nordmenn fikk diagnosen i 2012.
Samme år døde 1242 menn og 943 kvinner av sykdommen.
Til sammenligning døde 1006 menn av prostatakreft og 645 kvinner av brystkreft samme år.
Forekomsten har steget mer enn 30 prosent de siste ti år - og er stadig stigende.
Kun 1,4 prosent av nordmenn som har lungekreft med spredning overlever i fem år etter diagnosen.
NTNU og St. Olavs Hospital samarbeider om IDA-studien, som skal kartlegge om kontinuerlig vedlikeholdsbehandling gir overlevelsesgevinst.
Det er Norsk lungecancergruppe som har tatt initiativ til forskningen. De har gjennomført mange kliniske studier, men aldri satt i gang forskning av dette omfanget tidligere.
750 pasienter fordelt på over 20 norske sykehus skal rekrutteres fram til 2016.
Kriteriet for å delta er at pasienten har ikke-småcellet lungekreft. Cirka 80 prosent av alle med lungekreft i Norge har denne formen.
IDA-studien har et budsjett på 8,2 millioner kroner, og finansieres av Norges Forskningsråd og samarbeidsorganet mellom Helse Midt-Norge RHF og NTNU.
Forskningsresultatet skal foreligge i 2018.
Kilde: Statistisk sentralbyrå/St. Olavs Hospital
