Bovim var denne uken i møte med israelske ambassaden i Oslo, i forbindelse med at psykologistudent Vilde Aarethun og en annen student fra universitetet i høst har blitt nektet innreise til Israel.
Ifølge Aarethun krevde sikkerhetsvaktene ved Ben Gurion-flyplassen utenfor Tel Aviv at hun oppga koden til telefonen sin, og Bovim sier at det er en helt uakseptabel forespørsel.
- Det gjorde jeg helt klart i møtet. Og uansett om man får koden eller ikke, så kan man ikke nekte noen innreise på grunnlag av det. Da får de finne et annet grunnlag, sier han.
- Motvillig til å samarbeide
Den israelske ambassaden i Norge uttalte tidligere til Adresseavisen at de hadde problemer med å finne ut hva som hadde skjedd på flyplassen, men i en uttalelse sier de nå at de har blitt informert av konsulatavdelingen i det israelske utenriksdepartementet. De mener at saken ikke har blitt riktig fremstilt tidligere.
«Studenten skal fra første stund ha vært svært motvillig til å samarbeide. Hun ville ikke svare på spørsmål i den ordinære sikkerhetskontrollen, for eksempel om hva som var formålet med reisen. En slik holdning vil skape reaksjoner på enhver flyplass. I tillegg til den unike sikkerhetssituasjonen som Israel står overfor, bidrar den siste tidens terrorhandlinger til skjerpet sikkerhet på flyplasser rundt om i verden», skriver ambassaden i uttalelsen.
Ifølge Aarethun ble hun låst inne på en opplyst celle i 19 timer før hun ble sendt ut av landet. På spørsmål om det er en naturlig reaksjon, svarer kommunikasjonsansvarlig Beate Mikkelsen ved den israelske ambassaden at det er vanskelig å se for seg alternativ til å bli satt i en form for varetekt.
- Det er ikke naturlig at noen som er nektet innreise kan gå fritt rundt på flyplassen, men samtidig kan et slikt oppholdssted holde en viss standard, sier Mikkelsen.
Vil etterpå prosedyre
I en uttalelsen sier ambassaden de har forståelse for at det var en ubehagelig opplevelse, men at Aarethun må ta ansvar for å ha satt seg selv i situasjonen. De skriver samtidig at de ser et forbedringspotensial i hvordan slike saker blir håndtert, blant annet i fremgangsmåten til de sikkerhetsansatte.
På spørsmål om hva som kan forbedres, svarer Mikkelsen at de ikke har fått detaljert informasjon om hva de sikkerhetsansatte faktisk har foretatt seg, men at de hovedsakelig forholder seg til det Aarethun har forklart, i tillegg til andre lignende saker. Ifølge Aarethun ble hun bedt om å oppgi koden til mobiltelefonen sin, noe som ifølge Mikkelsen høres ut som en alvorlig reaksjon.
- Vi ønsker å finne ut om det er vanlig prosedyre. Hun har også fortalt at de hadde en aggressiv holdning, og for eksempel slått telefonen hennes i bordet, sier Mikkelsen.
- Vi har gitt beskjed til det israelske utenriksdepartementet om at det bør sees nærmere på hvilke retningslinjer som generelt ligger til grunn, og denne prosessen er allerede i gang, sier hun.
Kjenner seg ikke igjen
Vilde Aarethun sier at hun ikke kjenner seg igjen i beskrivelsen ambassaden gir av situasjonen, og tviler på at det er hennes sak de faktisk omtaler. Hun avviser å ha holdt tilbake informasjon.
- Jeg samarbeidet fra første stund på flyplassen. Jeg svarte på alle spørsmålene, og det gjorde jeg i alle forhørene jeg var i. Jeg svarte på hva jeg skulle gjøre, hvor jeg skulle bo og på alle andre spørsmål, sier hun.
Aarethun skulle møte den luthersk-evangeliske biskopen Munib Younan, som er en venn av familien, og han skulle hjelpe henne med å gjøre feltarbeid i Jerusalem og Ramallah i forbindelse med en masteroppgave i psykologi. Aarethun mener at man skal svare på spørsmål i passkontrollen, noe hun også gjorde i dette tilfellet.
- Dette er et konfliktfylt område, og det er klart at man svarer på spørsmål ved en passkontroll, sier hun.
Gunnar Bovim sier at de ikke brukte mye tid på uenighetene om hva som hadde skjedd, og at han er mest opptatt av finne en enighet om hva man må forvente å opplyse om i grensekontrollen.
- Det vi kan bidra med er at vi som institusjon, studentene, israelske myndigheter og institusjonene studentene skal besøke har felles oppfatning av hva som er relevant kunnskap, slik at man slipper usikkerhet, sier han.
