Mens de parlamentariske lederne på Stortinget diskuterer seg frem mot en enighet om syriaflyktningene, sitter mange kommuner på gjerdet og venter på en avklaring om både antall flyktninger og økonomiske ordninger.
- Joda, vi har hjerterom, sier 60 prosent av landets ordførere i en undersøkelse NRK har foretatt. Men de har beklageligvis ikke husrom til å ta imot noen ekstra syriske flyktninger, bedyrer de. Det er mangelen på egnede kommunale boliger som er bøygen, slik ordførere rundt omkring i landet ser det. Mennesker som flykter fra krig og nød blir satt opp mot vanskeligstilte norske ungdommer som står i kø for å skaffe seg egnet bolig. Må kommunene finne plass til flere flyktninger fra Syria, vil det skape problemer for unge som sliter med å etablere seg i boligmarkedet, heter det.
LES DIGITALT DOKUMENT PÅ PLUSS: Gutten med selbulua
Mangel på kommunale boliger til alle som har behov for det, ser ut til å være et reelt problem, selv om det også kan være lett å skyve andre vanskeligstilte foran seg, for å slippe å ta imot de ekstra flyktningene innvandringsmyndighetene har bedt kommunene ta imot. I alle fall er det et problem at kriteriene for å få slik bolig allerede er svært strenge. Den som skal få tildelt kommunal bolig, skal ha det svært vanskelig. Det understreket kommunalråd Yngve Brox (H) da formannskapet behandlet saken tirsdag. Han sitter i klagenemnda for kommunale boliger i Trondheim og burde vite hva han snakker om.
Skal bosette flyktninger i private utleieboliger
Inkluderingsminister Solveig Horne (Frp) bruker kommunenes problemer med å skaffe boliger som et viktig argument i striden om vi skal ta imot 10.000 ekstra kvoteflyktninger fra Syria. I løpet av onsdag er det ventet at de parlamentariske lederne i Stortinget skal komme frem til en enighet i saken. Her kan se ut til at flere partier har moderert ambisjonene, og ingen ser vel lenger for seg at vi skal klare å ta imot 10.000 i løpet av det nærmeste året. En avtale vil nokså sikkert gå ut på at mottaket skal skje over lengre tid, sannsynligvis to år.
Etter at Fremskrittspartiet trakk seg ut av forhandlingene, er det bare halve regjeringen som er med. Parlamentarisk leder Harald T. Nesviks begrunnelse for å trekk seg ut etter flere runder, er at partiets landsmøte har sagt nei til å ta imot flere syriaflyktningeer, men heller hjelpe dem der de befinner seg. Landsmøtets vedtak var kjent lenge før forhandlingebne i Stortinget begynte, og det er spesielt at Nesvik trekker seg ut midtveis i løpet. Det blir interessant å se hvordan Frp vil forholde seg til en enighet som regjeringspartner Høyre eventuelt slutter seg til.
Les flere kommentarer fra Siri Wahl-Olsen her
I Trondheim følger Frp opp landsmøtevedtaket og sier nei til å ta imot 400 flyktninger i år, noe bystyret allerede har vedtatt som en del av en nasjonal dugnad. Formansnkapet kan ikke omgjøre vedtaket. Politikerne innser at det er vanskelig å finne det nødvendige husrommet, men vedtok i går å gå ut på det private leiemarkedet for å skaffe boliger nok.
Kommunen har allerede god erfaring med dette, etter et prøveprosjket i 2013. Trondheim kommune har også forsøkt såkalt kontrollert selvbosetting av flyktninger. Det vil si at flyktningene selv finner bolig, og at bosettingen skjer i et samarbeid med kommunen og innvandringsmyndighetene i IMDI.