Men litt skyld må jeg nok ta på meg likevel, for oppdretteren hadde advart meg mot å ha giftige planter i hjemmet.  Det var bare at jeg glemte det, og ikke visste jeg at ildtopp var giftig. Og Janie spiste ildtopp. Det førte til en litt annerledes første uke i advent.

De påfølgende dagene spydde Janie på det meste som er trukket i stoff. Aldri rett på gulvflata. Det måtte være på overflater som krever mer rengjøring enn som så.  Tre gulvtepper, sofaen, én av to nye, røde designstoler og senga til eldstedattera ble nedspydd. Ja, og Mannen, han som er mest skeptisk til katta sånn rent generelt, fikk virkelig unngjelde. Hun spydde på kontorstolen hans, oppå arbeidspapirene på pulten hans, under stolen hans og oppi klesbagen hans.

Så jeg slo opp i Felleskatalogens oppslagsverk for dyr, hvor det viste seg at ildtopp er «særskilt toksisk». Fører til oppkast, depresjon, diaré, hypersalivasjon (les: sikling), polyuri (aner ikke hva det er), anoreksi og takykardi (hjertegreier), for å nevne noe.  Jeg googla for øvrig også «katter og spy» og oppdaget raskt at det er aldeles vanlig at de bare vil spy på ting som er vanskelig å rengjøre. Gjerne hvite møbler og langhårede tepper, lærte jeg. Det er visst en slags naturlov.

Det hele endte med to dager på dyrehospital med intravenøs næring. Hun var hjemme på perm om natta, med innlagt veneflon i labben.  Jeg måtte sove sammen med henne, så hun spydde selvsagt i senga. Opp for seng- og gulvvask klokka tre om natta, der altså. Så kom flere dager med tvangsvanning med sprøyte og en særdeles slapp kattepus.

Og da katta endelig begynte å vende tilbake til sitt sedvanlige selv, begynte eldstedattera å spy. Jeg måtte strengt spørre om hun hadde spist ildtopp, men det hadde hun altså ikke.  Neida, hun hadde influensa, hun, viste det seg. Skyhøy feber, vondt i kroppen, hodet, ørene, halsen, osv. Og hun ga det videre til lillesøstera. Og videre til meg.

Nå er vi friske igjen, både katter, unger og voksne. Nå gleder vi oss til ei frisk og fin jul. Jeg har for øvrig sjekket, både julestjerne og julerose er giftige. Jeg satser på granbar i år.

Kjersti Fikse Ness Foto: OLE MARTIN WOLD +47 98631898