116 nyvalgte representanter på «Kirkens storting» skriver kirkehistorie når de aller siste båndene til staten kuttes.

Årets kirkemøte blir dermed det siste kirkemøtet for Den norske kirke som statskirke. Når representantene samles til nytt kirkemøte i januar neste år, gjør de det som utsendinger for en fri og uavhengig folkekirke.

- Jeg har vært utsending på Kirkemøtet fire ganger tidligere, men det er ingen tvil for meg om at årets møte blir det mest spennende hittil, sier Agnes Sofie Gjeset (29).

Som nyvalgt leder av Nidaros bispedømmeråd representerer hun sammen med ti andre medlemmer samt biskop Tor Singsaas bispedømmerådet på Kirkemøtet.

Utsendingene på Kirkemøtet blir fordelt på seks ulike komiteer. Gjeset skal sitte i komité D, kirkeordningsspørsmål.

- Spennende og utfordrende

- Å arbeide med forslag til vedtakene om den fremtidige kirkeordningen blir en spennende, men samtidig utfordrende oppgave. «Veivalg for fremtidig kirkeordning» er en meget vid sak med et bredt spekter av spørsmål som Kirkemøtet skal ta stilling til.

Fordi Stortingsmeldingen om den nye kirkeloven ikke er avgitt ennå, vil ikke utesendingene kjenne hele landskapet når de skal utforme det endelige veikartet og utforme den endelige kirkeordningen, sier Gjeset, som ser fram til «mange store diskusjoner».

Det som gjenstår å rydde opp i før kirken kan ta et endelig farvel med staten, er å etablere Den norske kirke som eget rettssubjekt og å overføre arbeidsgiveransvaret fra staten til kirken.

– Kirkemøtets oppgave er å sørge for å vedta regelverk på disse områdene, mens Stortinget 10. mai skal vedta den nye kirkeloven. Både det nye regelverket og den nye kirkeloven må være på plass for at kirken skal overta disse ansvarsområdene fra 1. januar neste år, sier direktør Jens Petter Johnsen i Kirkerådet.

Ikke «sandpåstrøing»

- Hvilke utfordringer innebærer det at Stortinget først skal vedta ny kirkelov etter at Kirkemøtet har fattet sine vedtak?

- Vi antar det vil gå greit. Det ser i stor grad ut til å være enighet om lovendringene. Alle signaler vi har fått tyder på at det politiske miljøet vil stå samlet om endringene i kirkeloven.

- Vil det være like stor enighet om endringene på Kirkemøtet som i Stortinget?

- Selv om vedtakene ikke vil bære preg av «sandpåstrøing», det er tross alt store og historiske vedtak som blir fattet, kan jeg ikke se at det vil bli uenighet om de store og avgjørende spørsmålene. I forarbeidet med regelverket har vi lagt oss så nært opp til dagens praksis som mulig, sier Johnsen.

Programmet for Kirkemøtet 2016

Kirken får arbeidsgiveransvar

Overføringen av arbeidsgiveransvaret fra staten til kirken betyr at 1300 prester og biskoper og 300 administrativt ansatte i bispedømmerådene og Kirkerådet, som i dag er statstjenestemenn, fra 1. januar 2017 får kirken som arbeidsgiver.

Endringen betyr at det er hvert enkelt bispedømmeråd som fra neste år får ansvaret for de kirkelige ansatte.

At kirken løsriver seg fra staten innebærer imidlertid ikke at de økonomiske båndene blir kuttet. Fra 2017 skal folkekirken få en rammebevilgning fra staten og selv fordele pengene.

I dag dekkes om lag en tredjedel av budsjettet for Den norske kirke av staten, og to tredjedeler av kommunene.

Prosessen med å skille stat og kirke har pågått i årevis.

Stortinget vedtok i 2012 grunnlovsendringer om forholdet mellom staten og Den norske kirke. Bakgrunnen for grunnlovsendringene var et stortingsforlik våren 2008.

Forslaget til endringene i kirkeloven ble lagt fram av kulturminister Linda Cathrine Hofstad Helleland i begynnelsen av februar.

De viktigste endringene er at Den norske kirke fra 2017 blir et eget rettssubjekt, at prester og andre statsansatte kirkefolk får kirken som arbeidsgiver og at folkekirken skal få en rammebevilgning fra staten og selv fordele pengene.

Les også: Kirken kan vedta nettløsning for inn- og utmelding

Les også: Kongen dropper Kirkemøtet for første gang

Representanter fra alternativ liste

Årets kirkemøte er også historisk av andre årsaker. For første gang i kirkemøtets historie møter det representanter som ble stemt inn fra en alternativ valgliste under fjorårets kirkevalg.

42 av medlemmene av bispedømmerådene og kirkemøtet, i overkant av en tredjedel, kommer fra valglisten til Åpen folkekirke.

I Nidaros representerer fire av syv medlemmer Åpen folkekirke.

Den fremste kampsaken til den alternative listen er innføring av kirkelig vigsel og utarbeidelse av liturgi for likekjønnede par, et forslag som vil få flertall på Kirkemøtet.

- Et særtrekk ved representantene til Åpen folkekirke er at vi har et kirkesyn som legger vekt på at alle døpte er likeverdige medlemmer og at kirken skal være åpen for alle. Det vil være særlig viktig i demokratisaker, sier Agnes Sofie Gjeset.

I debatten om den fremtidige kirkeordningen om hvilke nivåer i kirken som skal ha hvilke oppgaver går imidlertid skillelinjene på tvers av hvilke lister man representerer.

Synspunktene til den enkelte utsendingen er mye mer påvirket av hvilken plass man har i kirkelandskapet, om man er kirkelig ansatt eller ikke, om man kommer fra en bymenighet eller en menighet på bygda eller om det er en stor eller liten menighet, påpeker Gjeset.