Ved første øyekast ser denne avtalen fristende ut. Travsporten får byttet ut det nedslitte anlegget på Leangen med noe som er flunkende nytt.
Salgsavtalen inneholder så mange usikkerhetsmomenter at vi er redd den kan knekke travsporten i vår region. Noe av det som gjør oss mistenksom er at ikke en gang styremedlemmene har fått innsikt i avtalen. Hemmelighold avler mistanke.
For det første kan vi ikke si hva salgssummen blir. Den kan bli alt fra 450 millioner og oppover til 700 millioner. Reguleringsplanen vil avgjøre.En av de store utfordringene er spørsmålene rundt skatt og moms. Man gjør klokt i å regne med at 600 millioner blir bare 450 millioner kroner netto. I verste fall kan travet sitte igjen med bare litt over 300 millioner å bygge nytt for.Kostnadsberegninger viser at det koster opp mot 400 millioner å bygge det nye anlegget man drømmer om. Allerede her begynner regnestykket å skurre.
Så kommer lovnadene om 20 millioner kroner til opprusting av hvert av de fire regionleggene, samt at moderselskapet Det Norske Travselskap (DNT) skal ha en andel av salgssummen.Som om det ikke er nok må travet delvis mellomfinansiere utbyggingen av ny bane. Et lån på 200 millioner kroner utløser 10 millioner kroner i årlig rente.Selv om det var informasjonsmøte søndag, vet ingen om avtalen er reversibel for travet, eller om det er tatt forbehold om DNTs godkjennelse. Gir det ikke en ubehagelig følelse at selv ikke styremedlemmer får innsyn i hele avtalens innhold?Det lar seg nok gjøre å bygge et fullverdig nytt anlegg med staller, men lar det seg drive med overskudd? På Leangen har driftsmarginene vært så trange at det er påløpt 70 millioner kroner i etterslep på vedlikehold. Og omsetningen faller.
Økonomien er nå så anstrengt at bare en knapp håndfull lever av å være travtrener i Trøndelag. De unge ser ingen fremtid i å satse på sporten i en så avsides region. Premiebeløpene faller og det er vanskelig å rekruttere hesteeiere.Boksleien på det nye anlegget må minst tidobles på en ny bane for å veie opp for vedlikeholdskostandene. Høyere utgifter og lavere inntekter gir dårlige utsikter for å rekruttere folk til travet.Velger medlemmene i Midt-Norsk Travforbund Klæbu-alternativet, som ikke bare er klart dyrest, men også utløser eiendomsskatt på opp mot to millioner kroner i året, lukter det økonomisk trøbbel. I dag omsettes det for 16 millioner kroner på Leangen. Det er lite som tilsier at omsetningen øker ved at man flytter fra sentralt strøk til periferien. Da kan eiendomsskatten bli det som knekken nakken på sporten.
Utredningen har hoppet bukk over den daglige driften. En ting er uomtvistelig. Driften må gå i pluss uten at vedlikeholdet forsømmes. Der har man en stor utfordring.Det er ingen dristig spådom at spillmonopolet i Norge står for fall. Hvis det skjer tårner uværsskyene seg opp for travsporten i det frisleppet som følger.
Beliggenhet og tilgjengelighet er en nøkkelfaktor. Travbanen bør ligge ved en gjennomfartsåre nær byen.På et tidligere tidspunkt forelå det en plan for å erverve areal på Leinstrand for 20 millioner kroner. Den planen ble skrotet før den ble utredet. Nå vil de kjøpe myr for 70 millioner kroner innunder Vassfjellet.Det rimer ikke i mine ører.