Introduksjonsprogrammet for nyankomne innvandrere skal gi flyktninger grunnleggende ferdigheter i norsk, gi grunnleggende innsikt i norsk samfunnsliv, og forberede for deltakelse i yrkeslivet.
- Vi ønsker at det skal være mulig for kommuner å gi en bonus som motivasjon for å oppnå resultater, sier statssekretær Marit Berger Røsland i innvandrings- og integreringsdepartementet. Hun deltok onsdag på Fylkesmannens nyttårskonferanse.
Raskere godkjenning
I dag får nyankomne flyktninger to ganger grunnbeløpet i folketrygden (2G).
-Vi mener at man kan gå ned til 1,8G og at de får resten av pengene når de har fullført introduksjonsprogrammet. Dessuten har vi bevilget ekstra midler slik at man raskere kan få godkjent eventuell utdanning fra hjemlandet.
Alle kommuner som bosetter flyktninger har plikt til å tilby introduksjonsprogram til de som er i målgruppen. Programmet skal være helårlig og på fulltid. For et program som består av aktiviteter uten krav til forberedelser eller etterarbeid, er 37,5 timer per uke fulltid.
- Det er også viktig at man skiller de ulike asylsøkerne med tanke på utdanningen. Det er ikke riktig at ingeniøren kommer i samme løp som den med ingen utdannelse. Mange av dem som kommer har med seg mye bra kompetanse, sier Røsland.
Mor måtte omskoleres
Fatima Almanea er et lysende eksempel på en vellykket integrering. Hun kom til Norge i 2003 og er i dag student og kommunestyremedlem i Verdal. Hun deltok også på nyttårskonferansen, men er usikker på om gultroprinsippet har noen hensikt.
- Problemene oppstår etter introduksjonsprogrammet når de skal ut i yrkeslivet. Det er der vi først og fremst må sette inn støtet, sier Fatima, som støtter veldig at man lettere skal få godkjent høyere utdannelse.
- Man har tidligere gjort det unødvendig vanskelig å få godkjent utdannelsen man har med seg fra hjemlandet. Moren min er utdannet jurist, men hadde store problemer med å få godkjent utdannelse i Norge. Det ble så komplisert og vanskelig at hun omskolerte seg til barne- og ungdomsarbeider.
Flere selvbosettere
Regjeringen mener det også er viktig at bosatte flyktninger får større mulighet til å etablere seg på egen hånd.
- Vi må gjøre ordningen med avtalt selvbosetting mer kjent. Her handler det om at flyktninger kan gjøre dette på egen hånd innen gitte rammer.
- Vi er gode på integrering i Norge i forhold til andre land. Hele 70 prosent av alle menn som har deltatt på introduksjonsprogrammet er kommet i jobb eller utdanning innen et år. Men vi vet samtidig også at kvinner i mindre grad enn menn ar kommet i jobb, sier Røsland, som skryter av integreringsarbeidet i Nord-Trøndelag.
- Enslige mindreårige blir vår største oppgave i 2016. Vi skal bosette 4400 unge mennesker nasjonalt og 143 i Nord-Trøndelag. Det betyr en femdobling i forhold til de 30 enslige mindreårige som ble bosatt i 2015 i dette fylket, sier Røsland.
Statssekretæren sier det er noen fellestrekk blant kommuner som lykkes med integreringsarbeidet.
- Integreringsarbeidet er ofte godt forankret i kommuneledelsen og det kommunale planverket, og det er en profesjonalisering av det kommunale tjenesteapparatet. 2016 blir en utfordring og vil kreve vilje og kreativitet fra både stat, fylke og kommune, sier statssekretær Marit Berger Røsland.
Lysende eksempel
Fatima Almanea er et lysende eksempel på en vellykket integrering.
- Jeg er integrert, inkludert og norsk. Hele familien har fått lov til å blomstre. Det betyr mye for meg, sa hun til deltakerne på nyttårskonferansen.
Fatima snakket om mestringsfølelsen, at det var bruk for henne i det norske samfunnet.
- Først må man blir klar over at det finnes noen som heter Fatima som er ferd med å bli norsk. Vi må utvide det norske begrepet slik at det ikke bare er Ola nordmann som har eierskapet til å kalle seg norsk.
Fatima kom inn på tre arenaer som var de viktigste i integreringsarbeidet.
- Man kommer seg ikke noe sted uten å ha et godt språk. Jeg hadde ikke kunnet gjøre noe som helst uten å snakke norsk. Så handler det om å få seg arbeid og inntekt. Man må ha noe å gå til i hverdag hvor man kan gi av seg selv. Arbeid er ikke bare inntekt, det er så mye mer. Det gir familien og samfunnet svært mye. I tillegg handler det om nettverksbygging.
Ser lyst på fremtiden
Fatima mener det legges ned en formidabel innsats for å ta imot flyktningene.
- Det er mye godt arbeid som foregår i kommunene, men at man ikke helt har klart å formidle denne innsatsen nedover. Kommunen skal tilrettelegge, men det er lokalbefolkningen som skal møte dem. Det er viktig at man gjennom dialog forbereder folk på hva som kommer.
Fatima Almanea er optimist og ser lyst på det som kommer.
- Jeg gleder meg til å ta imot dem som kommer til Verdal. Vi har jo lykkes ganske godt med dem som er her allerede, sier hun.
