Plutselig. Fem humorlegender i samme sofa: Stutum, Fridtjof, Pelle Parafin. Og to uten aliaser: Eldar Vågan og Totto Osvold. Du store.

De kan stort sett ikke innlemmes i Hall of Fame, men de er vel så berømte og folkedyrket som hvilken som helst popstjerne. Og de har vært utgitt på LP, kassett (!) og CD, som solgte som bøtter i tørt gress. Mine damer og herrer: Norges humorister. Fra Leif Juster til Ylvis.

– Det var på tide å gjøre stas på dem, sier Rockheims talsmann og rockhistoriker Terje Nilsen.

200 latterlige kvadratmeter gjøres tilgjengelig i Rockheims lokaler fra torsdag, med den lånte Prima Vera-tittelen De gærne har'e godt.

Spesielt Øivind Blunck er begeistret for initiativet, og han har da også fortellerstemmen i introduksjonsvideoen for utstillingen. Hans figurer Reidar og Fridtjof har satt tydelige og klare humorspor.

Reidar – en kassettsuksess

– Reidar var svær på kassett! Solgte 135000 på tre uker. Også LP-en gikk i 50000. Moroa varte til Fredrik Skavlan, som var anmelder i Dagbladet da, ga ham terningkast 1.

Også Tramteatret var store på kassetter. Blunck og Arne «Pelle Parafin» Garvang har det til felles at de spilte tenåringer da de var i 30-årene.

– Det kunne skape litt forvirring når vi dukket opp på arrangementer, humrer Garvang.

Garvang er aktiv med konserter, opptredener med Tram-kollega Marianne Krogness og bokutgivelser. Blunck skal på ny i operaen med Hege, han planlegger sommershow i Tønsberg, og han planlegger juleshow med Vazelina Bilopphøggers.

Hvilket bringer oss til tidenes kanskje morsomste band gjennom tidene, ledet av Eldar Vågan. Som føler seg ekstra «tøff i trynet», som han sier, fordi han og Ronni Le Tekrø la ned Rockheims grunnsten. Han liker svært godt å være med på humorutstillingen.

Stadig morsommere

– I begynnelsen var det ikke meningen at vi skulle være humorband, men tøffe rockere. Den første sangeren vår likte seg imidlertid ikke så godt på scenen, så jeg måtte trå til for å få opp stemningen.

Og så ble Vazelina bare morsommere og morsommere. Og mer og mer allsidige. Resultatet ble hundretusenvis av solgte plater, stappfulle konsert- og showsaler, stadige opptredener i radio og TV. - Det var ikke en dag vi satt på kafé og pratet gitarforsterkere, humrer Vågan.

Overdose begeistring

Popularitet er bra, men det kan bli noe i overkant. Det mente Bjørn Sand – legendariske Stutum – og hans kompanjong Totto Osvold.

– Selv julaften ringte folk opp og siterte lange passasjer fra platene våre, sier Osvold.

– Barna mine ble sinte, de forlangte at jeg skulle skaffe meg hemmelig telefonnummer, men det hadde jeg ikke lyst til, forteller Sand.

– Jeg husker Rolv Wesenlund sa at han begynte å grine en gang. Han var i en forretning, og alle begynte å snakke til ham på Fleksnes-vis. Da måtte han gjemme seg i et prøverom. Der kom tårene.

De to utelukker ikke en gjenforening, men Stutum har «flyttet til Spania», så det kan bli vanskelig. Men glemt er de to ikke: - Jeg blir stadig spurt hvordan det går med Stutum, smiler Osvold. - Og jeg hvordan det går med Totto, sier Sand. Men aldri hvordan det går med meg!

Hva nå?

Alle veteranene følger med på dagens humorbølge, og undres litt på hvilken retning norsk komedie vil ta.

– Kona mi og jeg står i kiosken vår på Majorstuen, og da kommer mange innom og klager på dagens «fæle humor» sier Bjørn Sand.

– Men det er mange flere humorister i dag enn tidligere, 500, og det finnes fantastisk mange gode blant dem.

Øivind Blunck er mer usikker:

– Blir det bare stand up fremover? Flere av revyteatrene legges ned. Vi er inne i en konsolideringsfase. Det blir spennende å se.