I mai sendte Sør-Trøndelag politidistrikt en rapport til Riksadvokaten etter å ha gått gjennom 50 av sine påtaleavgjorte voldtektssaker fra distriktet.
2. juli kom responsen fra Riksadvokaten:
«Rapporten er urovekkende, idet den avdekker vesentlige mangler ved etterforskningen av seksuallovbrudd i politidistriktet», skriver Knut Erik Sæther, assisterende riksadvokat.
Gjennomgående dårlig
Politimester Nils Kristian Moe i Sør-Trøndelag er enig i beskrivelsen fra Riksadvokaten, og er ærlig på at politiet i distriktet har vært for dårlig fra A til Å i etterforskningen av voldtektssaker.
– Vår analyse «Fra ord til handling» ble ferdigstilt i november 2013 og analyserte de 50 siste påtaleavgjorte voldtektssakene fra perioden februar 2011 til februar 2013. Den avdekker vesentlige mangler i startfasen av etterforskningen, i etterforskningsfasen og i påtalefasen, sier Moe.
Adresseavisen har bedt politimesteren om innsyn i voldtektsrapporten, men det vil han ikke gi.
– Analysen går detaljert inn på hva politiet gjør i etterforskningen av voldtektssaker. Det er informasjon som vi ikke ønsker å gi til offentligheten, fordi det kan benyttes av fremtidige overgripere, forklarer Moe.
– For lav oppklaringsprosent
– Kan du være litt mer detaljert om manglene dere har avdekket?
– Det er ikke tvil om at vi har funnet en hel rekke forbedringspunkter fra straffesaken starter til den er ferdig etterforsket. Vi har gjennomført for få og for dårlige etterforskningsskritt. Vi burde gjort grundigere og flere avhør. Og vi burde ha sikret flere spor og sikret dem grundigere, eksemplifiserer Moe.
– Har de vesentlige manglene gått utover noen?
– Vi har hatt for lav oppklaringsprosent. Det er uheldig, for dette er jo alvorlige saker som har stor betydning for menneskene som er involvert, sier Moe.
I første halvdel av 2011 var oppklaringsprosenten for voldtekt 20 prosent. Den lave oppklaringsprosenten over tid og en antagelse om at etterforskningen var for dårlig, var årsaken til at politimesteren bestilte voldtektsanalysen fra en intern arbeidsgruppe i politidistriktet.
Oppretter voldtektsteam
Rapporten sier ikke noe om hvorfor de vesentlige manglene i etterforskningen har oppstått, men Moe har satt i gang flere tiltak som han mener har hatt effekt allerede (se grafikk).
– Jeg må være ærlig og si at jeg nå stiller større krav til etterforskningsledelse og engasjement for oppklaring, enn det som er vist i de analyserte sakene. Mer kunnskap og mulighet for spesialisering mener vi også er viktig. I løpet av vinteren og våren 2014 har vi foretatt opplæring av operative mannskaper, etterforskere og påtalejurister på bakgrunn av analysen. Vi har også opprettet et voldtektsteam med leder, påtalejurist og etterforskere.
– Trenger befolkningen i fylket å være bekymret for hva som vil skje hvis man anmelder en voldtekt ved politidistriktet?
– Nei, jeg mener at vi har gjort gode grep. Det ser bedre ut nå enn før vi gjorde analysen. Påstanden min er at vi vil bli enda bedre når voldtektsteamet er oppe og går, sier Moe, og legger til at dette teamet skal være faglig ansvarlig for etterforskningen av voldtektssakene i politidistriktet. Riksadvokaten legger til at «selv om rapporten er nedslående, fortjener politimesteren honnør for å ha igangsatt en selvkritisk evaluering. En slik tilnærming er et viktig første skritt for å heve etterforskning til et akseptabelt nivå», heter det i brevet.
Adresseavisen har bedt Riksadvokaten kommentere hva slags vesentlige mangler ved etterforskningen de mener er avdekket. Dette vil de ikke svare på.
– Det nærmere innhold i rapportene må formidles av politimesteren. Riksadvokaten har gitt honnør til politimesteren for å ha iverksatt en slik gjennomgang og forventer en bedre etterforskning og oppfølgning av disse krevende sakene som et resultat, sier Katharina Rise, førstestatsadvokat hos Riksadvokaten.
