Det er kombinasjonen av dyktige realister og fagarbeidere som har sørget for den velstanden nordmenn har i dag.
Fra vikingtiden, hvor realfagskunnskap og dyktige håndverkere - fagarbeidere - ga grunnlaget for byggingen av vikingskipene som ble benyttet både til handel og krigsferd, til vår høyteknologiske tid går det en linje hvor realfagene og yrkesfagene har hatt stor betydning for norsk økonomi. Dette gjelder ikke minst her i Trøndelag. Hverken Ladejarlenes handelsferder, det omfattende fiskeriet, skipsbyggingen på Fosen mek., olje- og industrivirksomheten til bedrifter som Reinertsen eller den suksessrike oppdrettsnæringen, med verdensledende firmaer som SalMar og Marine Harvest, hadde vært mulig uten fagarbeidere i verdensklassen.
SSB anslår at vi har et behov på 150 000 fagarbeidere frem mot 2030. Også NHOs Kompetansebarometer for 2015 viser at medlemsbedriftene har et stort behov for både fagarbeidere og fagskoleut- dannet personale. Kompetansebarometeret viser at 60 prosent av NHO-bedriftene har behov for yrkesfaglig kompetanse på videregående nivå.
Det er svært gode nyheter at flere søker seg til yrkesfag igjen. Nå er yrkesfag mest populært blant ungdommene som søker til seg videregående skole, både på landsbasis og i trøndelags- fylkene. Tall fra Utdannings- direktoratet viser at 50,5 prosent av elevene som har søkt om plass på VG1 har valgt yrkesfag, noe som utgjør en økning på 1 prosent på landsbasis. Kanskje en liten økning, men en veldig god start.
Ekstra gledelig synes jeg det er at denne tendensen er særlig tydelig i Trøndelag. For Sør-Trøndelag er det en økning på 2,5 prosent i antall søkere til yrkesfag, mens tallene for Nord-Trøndelag viser en økning på hele 3 prosent fra i fjor. Tallene for hele landet viser at økningen har vært spesielt stor for bygg- og anleggsfag (11 prosent økning) og for helse- og oppvekstfag (8 prosent økning). Antall søkere til bygg- og anleggsfag har økt med hele 26 prosent i Sør-Trøndelag, mens tall fra Nord-Trøndelag viser en økning på 18 prosent. Når det gjelder helse- og oppvekstfag er økningen på 12 prosent i Sør-Trøndelag og 21 prosent i Nord-Trøndelag. Dette er bransjer som i årevis har hatt mangel på dyktige fagfolk.
Det er utelukkende positivt at flere ungdommer nå ønsker å ta yrkesutdannelser, for å bygge landet, produsere, ta vare på gamle og syke for å nevne noe. For FrP er det viktig å få løftet frem yrkesstolthet, og at fag- og svennebrev skal få den statusen det fortjener. Å inneha et svennebrev er like gjevt som en mastergrad fra universitetet. Skal Norge fortsette å være et velferdssamfunn må vi skape verdier. Å utdanne flere innen yrkesfag er helt nødvendig for en økonomisk bærekraftig utvikling.
Regjeringen er i gang med et lenge etterlengtet yrkesfagløft. Det er stor mangel på kompetanse innen dette feltet. Innen bygg og anlegg og teknikk og industriell produksjon, er så mange som rundt 20 prosent av lærerne ikke kvalifisert til å undervise i faget. Frafallet er også stort: Gjennomføringsgraden til elever på yrkesfaglige utdanning er på bare 57 prosent. Det er alvorlig, og krever gode tiltak.
Norske fagarbeidere har vært, og er fremdeles blant de beste i verden. Det er ekstremt viktig, både for vår industri, og for Norge som samfunn at vi har god yrkesopplæring. Mye av kritikken mot fag- og yrkesopplæringa går på at elever kommer for sent i gang med å jobbe innenfor det faget de faktisk ønsker å utdanne seg til, og at mange av fagene er lite relevante. Hovedmålene for yrkesfagløftet er tettere samarbeid mellom skole og arbeidsliv, mer fleksibilitet i fag- og yrkesopplæringen, og bedre kvalitet og relevans i opplæringen. For å få til dette gjennomføres det flere konkrete tiltak, som vi nå ser en positiv effekt av. Blant annet har lærlingtilskuddet økt med 10.000 kroner totalt siden Høyre og Frp tok over etter de rødgrønne. Ved siden av en fornuftig yrkes-/praksisretting av teorifagene er en heving av kvaliteten i hele skoleløpet viktig. Lærerne skal få utvikle seg, og bli bedre. Lærer- utdanningene skjerpes, med karakterkrav og mer fordypning i basisfagene, og det gjennomføres en stor videreutdanningsreform.
Det er også bevilget midler til hospitering for lærere og økt bruk av vekslingsmodeller.
Jeg vil også peke på de ferske endringene i Privatskoleloven. Her kom FrP, Høyre, Venstre og Krf til enighet om å tillate profilskoler og bransjeskoler, som kan tilby opplæring med spesiell vekt på for eksempel realfag, bygningsfag eller andre områder som næringslivet ser at det er spesielt stort behov for. At bedriftene selv kan etablere egne opplæringstilbud styrker kontakten mellom skole og næringsliv, og skaper et større skolemangfold som er til gode for alle.
I et innlegg i Dagsavisen i fjor skrev daværende leder i Sosialistisk Ungdom dette: «Målet medkunnskaps- samfunnet må være å anerkjenne all type kunnskap. I dag blir usikker ungdom fortalt at universitetet er det som skal til for å lykkes, mens mer praktisk rettet utdanning forsvinner i bakgrunnen. Det fører til stort frafall innenfor høyere utdanning, mange demotiverte studenter og ikke minst mangel på dyktige fagarbeidere»
At dette er uheldig mener også vi. Vi håper derfor at gode krefter i alle partier vil være med på å løfte frem yrkesfagene. Fremtidig verdiskaping og velferd i Norge er umulig uten gode fagarbeidere.