Ledelsen ved Høgskolen i Sør-Trøndelag (HiST) har planer om det største utbyggingsprosjektet siden Realfagbygget. I går la de fram prosjektet for undervisningsministeren da hun var i Trondheim, og de ble møtt med stor velvilje.

- HiST vil finansiere et nybygg gjennom et samarbeid mellom offentlig og privat sektor, og det ser vi positivt på. På den måten kan HiST slippe å havne i den lange køen av offentlige byggeprosjekter som Stortinget skal behandle, sier Kristin Clemet (bildet) til Adresseavisen. Det nye styret ved Høgskolen i Sør-Trøndelag har gitt administrasjonen grønt lys for å satse hardt på samlokalisering. Men det haster. Tomtene som HiST har kastet sine øyne kan fort være borte. Presset på områdene rundt St. Olavs Hospital bare øker etter hvert som det nye sykehuset skyter i været. Samtidig er leieavtalene der HiST holder til i dag, i ferd med å løpe ut.

Kø for penger

Problemet er penger. HiST har det altfor travelt til å stille seg i køen for utbyggingsprosjekter i høyskolesektoren. Derfor satser de på annen finansiering. Utelukkende privat finansiering virker ikke forlokkende, man vet ikke hva som blir situasjonen når leieavtalen løper ut.

- Gjennom et offentlig og privat samarbeid ser vi muligheten for at noe av merverdiene blir igjen hos det offentlige, sier HiST-rektor Torunn Klemp (bildet).

- En løsning er privat utbygging og drift for en avtaleperiode, med en gjenkjøpsavtale som gjør at Høgskolen eller Statsbygg kan sikre seg bygningene når leieperioden er ute.

- Den første av våre leieavtaler går ut i 2007. Da blir en del av våre offentlige midler frigjort til et slikt byggeprosjekt. Den første delen av et nybygg bør være ferdig i 2007, supplerer direktør ved HiST, Ole Arvid Brønmo. - Både faglig og økonomisk sett er det opplagt at en samlokalisering er fornuftig, og HiST har en god plan for å få det til. Så lenge departementet blir løpende orientert om arbeidet, er det gode muligheter for at HiST vil lykkes, sier Clemet.

I en mer spøkefull tone tilføyer hun at hun også regner med å kunne åpne nybygget i egenskap av undervisningsminister i 2007.

HiST bruker i dag cirka 75 millioner kroner i husleie, inkludert drift 110 millioner. Ambisjonen er å få til en samlokalisering uten å betale mer i husleie enn i dag.

Det er ROM Eiendom (tidligere NSB Eiendom) som eier arealene på Marienborg.

Full samlokalisering

HIST opererte en stund med fire ulike prosjekter, der to av prosjektene bare omfattet nybygg for sosial- og helsefag. Disse planene er nå begravet. Høgskolen går for en samlokalisering av alle avdelingene. Det betyr i så fall at de langt fremskredne planene om nytt teknologibygg på Kalvskinnet skrinlegges. Tilbake står alternativene Marienborg og Teknostallen/Teknobyen på Dalsenget. Det er ingen hemmelighet at administrasjonen og studentene helst ønsker seg Marienborg.

- Jeg legger ikke skjul på at jeg foretrekker Marienborg, men det er ikke vi som bestemmer det, sier rektor Klemp.

Vil til Marienborg

- Hva er fordelene med Marienborg?

- Nærheten til St. Olavs Hospital og nok plass for randsonsvirksomheter og inkubatormiljø. Det er planer om å bygge et sykehjem i Øya-området, det vil gi oss verdifulle praksisplasser. Verkstedmiljøet på Marienborg er også et fint tilskudd til teknologifagene. Nærheten til NTNU gjelder begge alternativene.

- Hvorfor er det så viktig å samlokalisere HiST?

- Viktigst er de faglige synergier. Ved at våre egne miljøer kommer sammen og ikke minst nærheten til NTNU. Samlokalisering gir også driftsmessige fordeler, sier rektor Torunn Klemp.

I tillegg til støtten fra Clemet, fikk HiST-ledelsen i går også klapp på skulderen av kommunaldirektør Frank Jenssen. Han lover at også kommunen vil arbeide for at prosjektet skal lykkes.