- Det er et svært puslespill. Vi har hatt noen steiner som veier opp mot et tonn og noen som veier et halv kilo. Men hver stein er en like viktig del, sier Chris Pennock, restaureringstekniker ved Nidaros domkirkes restaureringsarbeider. Etter fem år med møysommelig demontering står han og kollegene bokstavelig talt på det som er selve grunnmuren.

Restaureringsteknikeren forteller at de har dokumentert hver eneste stein og hvordan de er flettet inn i hverandre. Hver stein har fått sitt unike nummer i dette enorme restaureringsarbeidet. Og underveis er alt fotografert og tegnet ned til minste detalj. Slik kan de se hvilke steiner som kan gjenbrukes, repareres eller hvilke som må hugges pånytt.

Les også: Denne hemmelige beskjeden har ikke vært lest på 114 år

Mange brikker

Fagleder Rune Langås i Nidaros domkirkes restaureringsarbeider løfter blikket oppover fasaden som er full av hull og grovdelte klebersteiner. På mange steiner ligger det lapper med tallkombinasjoner.

- Det er cirka 1700 biter som er hentet ut av fasaden. I tillegg til alt som er inne i murkonstruksjonen. Så det siste tallet har jeg ikke eksakt, sier han.

Inngangspartiet består av kleberstein, granitt i fundamentet, og 66 marmorsøyler som er hentet fra Allmenningsøya utenfor Roan.

Erkebiskopens inngang

Kongeinngangen fra rundt år 1203 er opprinnelig en portal på korets søndre side, som vender mot Erkebispegården.  Portalen i gotisk stil er 13,3 meter høy og 5,5 meter bred.

- Opprinnelig tror vi at portalen ble kalt erkebiskopens inngang, fordi den lå i retning mot Erkebispegården, forklarer Langås.

Faglederen forteller at allerede i 1617 ble inngangen omtalt av en kunsthistoriker som sa at portalen må ha vært brukt av fintfolk. Men etter reformasjonen i 1536, da Forsvaret overtok, ble den kalt for Kongeinngangen.

Inngangspartiet ble definert som et problemområde allerede etter restaureringen startet i 1869 og allerede året etter ble deler av den restaurert. Da ble det gjort like grundig som i dag, for så å bli murt opp igjen. Men på 1920-tallet så de store forvitringer av dårlig kleberstein. Da ble det gjort nye store utskiftinger i 1920-årene og igjen i 1950.

- Når inngangen ble plukket ned i 1870 og bygd opp igjen, endret de muringsteknikkene. De trodde at sementmørtelen limte sammen steinene bedre, så de brukte mindre stein. Når vi nå skal bygge det opp igjen, skal vi bruke en mer historisk korrekt kalkmørtel. Vi skal produsere mørtelen selv og da må vi lage steinen litt større, sier restaureringstekniker Chris Pennock.

Les også: - Dette er homsegraffiti på Nidarosdomen fra 1200-tallet

Tre problemområder

Kongeinngangen ble plukket ned på grunn av tre problemer som har vært knyttet til inngangspartiet.

- Presset fra bakveggen som vender inn mot korets sideskipsvegg: På grunn av de tunge hvelvene i kirken som presser ned, klarer ikke veggene å holde igjen. Derfor har de satt opp et hjelpefagverk i stål på loftet for å holde sammen hvelvene. I tillegg oppdaget vi dårlig steinkvalitet og dårlig mørtelkvalitet, forklarer faglederen.

Det har vært mistanke om at fundamentene beveger seg, men målinger fra 1967 og fram til å dag viser at det er ikke noe galt. Fundamentet er stabilt.

Arbeidskrevende og tidkrevende

- Nå har vi under selve demonteringen vært 3-5 personer her, men grovt sett har halve arbeidsstokken i verkstedet vårt jobbet med Kongeinngangen.

Men faglederen nøler med å svare på hvor lang tid det vil ta med oppbyggingen.

- Når vi er optimistiske så håper vi å bruke fem år på å sette opp inngangen, avslutter Langås.