- Idas mor er frustrert over at barnevernet stadig trekker fram hendelser i Idas fortid. Dette gjøres for å bortforklare de svært alvorlige hendelsene under barnevernet omsorg, sier Lode Svendsen, som har representert moren i rettssaker og fylkesnemndssaker mot barnevernet.
Les første kapittel om Ida her
Barnevernet har i flere sammenhenger hevdet at Idas utageringer og problemer kommer av alt annet enn barnevernets behandling av henne, påpeker han. Barnevernet hevder moren over flere år sviktet i omsorgen for Ida. At hun flyttet til Afrika med Ida, og deretter sendte Ida alene til en fremmed familie i et annet land i flere måneder, er ofte blitt trukket fram i retten og fylkesnemnda. At hun ble voldtatt flere ganger under oppholdet i Afrika trekkes fram som en viktig årsak til hennes traumer. Men også det at hennes stefar skal ha slått henne med et belte går igjen i barnevernets argumentasjon.
- Moren er frustrert over at enkelthendelser som denne historien om beltet stadig trekkes fram. Moren og stefaren har i retten forklart og beklaget den hendelsen. Den ligger langt tilbake i tid. Det blir helt feil å koble Idas problemer med enkelthendelser som skjedde før barnevernet overtok omsorgen for henne, sier Lode Svendsen.
Advokaten har utarbeidet alle uttalelsene i denne artikkelen sammen med Idas mor.
- Vondt skal fordrives med tvang
- Har ikke de seksuelle overgrepene og morens angivelige omsorgssvikt skapt problemer for Ida?
- Selvsagt har overgrepene hun ble utsatt for på skolen i Afrika påvirket henne og blitt belastende. Enhver som utsettes for overgrep vil få en vanskelig erfaring som man alltid har med seg.
Når det gjelder omsorgssvikt tilbakeviser mor dette. Det kunne i alle tilfeller ikke gått verre med Ida hos mor, enn det har gått under barnevernets omsorg.
- Branner. Voldsepisoder. Selvskading. Selvmordsforsøk. Stadige flyttinger. Utallige nemnds- og rettssaker. Massiv makt- og tvangsbruk fra ansatte og politiet. Stadige innleggelser på ungdomspsykiatrisk. Hvorfor har det gått så galt med Ida i løpet av to år under barnevernet? - Barnevernet har jobbet ut fra et tankesett der vondt skal fordrives med tvang. Ida har utagert på grunn av tvang, som har ført til mer tvang. Dommeren i Haugaland tingrett forsto dette, og sammenlignet Ida med et skremt dyr som blir presset opp i et hjørne. En skulle forvente at barnevernet hadde forståelse for helt sentrale og grunnleggende barnepsykologiske prinsipper om at straff av barn sjelden virker.
Mener barnevernet har ansvaret
- Ida sliter med traumer. Og barnevernet hevder ofte at den tidvis tette telefonkontakten med moren har trigget Ida til å begå negative handlinger?
- Mor er ikke enig i dette. Datteren tar kontakt med moren i fortvilelse på grunn av behandlingen, isolasjonen og straffen på institusjon. En gang ringte Ida etter å ha svelget glass. Institusjonen ville ikke agere, og det var mors innsats som sørget for at hun fikk nødvendig medisinsk helsehjelp.
- Hvem har ansvaret for at Ida etter hvert har et omfattende rulleblad?
- Barnevernstjenesten. De overtok ansvaret for ei jente som verken hadde rulleblad eller en historikk med vold eller utagering. Så godt som alle situasjonene som ender i politisaker har vært direkte utløst av barnevernstjenestens manglende evne til å håndtere ei sårbar jente med stort omsorgsbehov, hevder Lode Svendsen på vegne av moren.
- Brutal og rå maktbruk
- Hvorfor har ikke moren og barnevernet klart å samarbeide?
- Mor mener at barnevernstjenesten fra første dag har håndtert jenta med unødvendig brutal og rå maktbruk. Mor har blitt utpekt som en trussel mot jentas utvikling og havnet tidlig i kulda. Mor har flere ganger invitert til samarbeid. Senest i november 2015 da hun gjennom retten ba barnevernstjenesten om et felles møte for å finne en løsning på en uheldig situasjon. Barnevernstjenesten svarte med å gjennomføre møte med jenta og hennes advokat. Mor ble nok en gang satt på sidelinja. En kan oppleve at barnevernstjenestens definisjon av samarbeid er å gjøre som barnevernet mener er rett. Mor er bekymret for datterens utvikling, og med god grunn. Likevel har ikke barnevernet klar å nyttiggjøre seg mors gode hensikter, siden hun er kritisk til barnevernets metoder.
- Har flere problemer nå
- Ida roet seg etter den voldsomme sommeren 2015. Hennes positive utvikling gjør at hun kan få seg hybel til våren. Viser dette at barnevernet har lykkes?
- Nei, jenta har fremdeles flere og alvorligere problemer enn det hun hadde før hun havnet i barnevernet. Jeg vil også fremheve at Ida var et idrettstalent. Hun er atletisk og har utmerket seg i blant annet i fotball. Barnevernet har ikke maktet å stimulere dette talentet. Hun hadde god orden og oppførsel på skolen, og hadde aldri utagering hjemme eller overfor andre.
- Hvilke prinsipielle spørsmål reiser Idas sak?
- Hvor langt skal barnevernstjenestens makt skal rekke, først og fremst. Både tingretten og lagmannsretten opphever opphevet barnevernets tvangsvedtak. En måned senere fatter barnevernet et nytt tvangsvedtak.
- Beundringsverdig av Ida
- Ida har gitt Aftenbladet innsyn i sin sak, etter samråd med sin advokat. En rekke offentlige har samtykket i at hun alene har rett til å gi oss dette innsynet. Hvordan ser moren på at Ida går ut med sin historie?
- Det at Ida er åpen med sin bakgrunn for å hjelpe andre er beundringsverdig. Det er bra at sannheten kommer frem, og at tiltroen til et lukket system settes på prøve. Barnevernet og politiet har svært mye å lære av denne saken, sier advokat Svein Kjetil Lode Svendsen på vegne av Idas mor.
