Byggsektoren står for betydelige klimagassutslipp. Utslippene er knyttet til energiforbruket til drift, men også selve byggeprosessen og byggematerialer er viktige faktorer.
Myndighetene har innskjerpet byggeforskriftene. Etter hvert vil passivhusstandard – altså hus som har lavt energiforbruk, bli et krav. Neste skritt blir at vi skal bygge 0-energihus, det vil si hus hvor lokal energiproduksjon fra for eksempel solceller skal sørge for at energiregnskapet skal gå i null.
I denne sammenhengen er det naturlig å vise til at Enova – som ble etablert av Stortinget i 2001 for å få fart på energiomleggingen i landet vårt –har fokusert på energiøkonomiseringstiltak «ENØK-tiltak» og overgang til fornybare energikilder. Videre brukes det betydelige ressurser på forskning og utvikling for å sikre at vi skal kunne nå målsettingene, og forskningsmiljøene i Trondheim har sentrale roller i dette arbeidet. Byggebransjen selv peker på at tilgangen til kompetente bygningsarbeidere vil være en flaskehals i videre utvikling.
Sør-Trøndelag fylkeskommune har en ambisjon om å gi et godt bidrag i denne sammenhengen. For å øke tilgangen på kvalifiserte håndverkere, er fylkeskommunen i gang med å etablere gode utdanningstilbud i den videregående skolen der praktisk gjennomføring av en byggeprosess er fokus. Prosjektet benevnes PAL «Passivhus Aktiv Læring», hvor byggfagelever bygger moderne passivhus og på den måten får førstehånds kjennskap til kravene som bygging av energieffektive hus innebærer.
Det er nå satt i gang fire PAL-prosjekter i fylket, Åfjord, Røros, Hitra og Melhus. PAL-prosjektet innebærer et samarbeid med flere aktører: kommuner som byggeiere, arkitekter, entreprenører, Husbanken og videregående skole.
Dette er et komplisert og krevende samarbeid som gir gode resultater. Det første passivhuset på Fosen bygges av elevene ved Åfjord videregående skole og det er stolte elever som presenterer arbeidet sitt på bloggen: http://vassneset.blogg.no/. Fylkeskommunen har tatt utgangspunkt i pionerarbeidet som Husbanken initierte i Aust-Agder.
I prosessen med å bygge dette passivhuset er den lokale byggebransjen invitert til å delta på kurs og seminarer for å bidra til at flere enn byggfagelevene lærer hvordan en skal bygge energieffektive hus. Fylkeskommunen har initiert samarbeid med SINTEF som har utarbeidet kursopplegg for elever og lærere hvor også lokale snekkere og entreprenører får delta. I løpet av høsten vil nye PAL- prosjekter starte opp på Røros, Melhus og Hitra. Vi håper på like stolte elever som kan vise bransjen at de kan og at de vil føre an i arbeidet med å bygge energieffektive boliger.
Gjennom samarbeidet med universitets- og forskningsmiljøet ønsker Sør-Trøndelag fylkeskommune å bane veien for et PAL- opplegg som også andre skoler i Trøndelag og ellers i landet kan ta tak i. På denne måten vil fylkeskommunen bidra til at vi både bygger energieffektive hus og at vi får høykompetente og topp motiverte byggfagelever. Fylket venter nå at PAL- prosjekter vil etableres overalt hvor det utdannes bygningsarbeidere etter at den første pilotfasen er over i 2024. På byggeplassene vil lærlingene presentere den ferskeste kunnskapen og kunne vise hvordan det kan gjøres.
I tillegg til at vi skal bygge energieffektive hus, som i fremtiden også skal produsere energi, må vi også sørge for at vi velger byggeprosesser og materialer som gir minst mulig utslipp av klimagasser. Forskningsresultatene viser at bruk av tre og ikke minst «kortreist» tre vil bidra både til at vi reduserer klimagassutslipp og lagrer klimagassene i bygningskroppen. Her er muligheter for en ny æra for norske tre-byggetradisjoner rundt hjørnet.
Bruk av tre i bygningssektoren har etter mange år med nedadgående trender nå muligheter for snu. Det kan i alle fall gi litt optimisme i en presset norsk skog- og trenæring. I Sør-Trøndelag har fylkeskommunen startet et prosjekt som benevnes BIG «Bolyst i Gauldal». Der inviterer vi til samarbeid mellom videregående skole, lokalt næringsliv og forskningsmiljøet. Fokus er bruk av tre i bygningssektoren og energieffektive bygg.
Prosjektet er i oppstartfasen og har sete på Støren, hvor tre- og byggenæring står sterkt. Gauldal videregående skole har tradisjoner for å utdanne gode bygningsarbeidere. Samarbeid mellom forskningsmiljøet, lokalt næringsliv og videregående skole kan bidra til økt innovasjon og nyskaping, hvor et resultat kan være at det hugges mer skog i Trøndelag til bruk i bygg og som bidrar til reduserte klimagassutslipp.
De store utbyggingsoppgavene en står foran i Trøndelag knyttet til etableringen av kampflybasen på Ørlandet og den forventede befolkningsveksten i Trondheimsregionen, vil kreve nytenking for å sikre at klimafotavtrykket blir så begrenset som mulig. Her vil økt bruk av lokalt tre og bygging av energieffektive hus kunne bidra til å redusere klimafotavtrykket og samtidig styrke regionens næringsliv.
På denne måten vil Sør-Trøndelag også følge opp de målsettinger som regjeringen har uttrykt de siste årene om økt bruk av tre- ikke minst i offentlige bygg.