- Skredvarslingen er noe nytt i Norge, og faregradene er naturlig nok ny informasjon for mange. Vi er derfor inne i startfase med å lære opp Norges befolkning om dette, sier skredvarsler Odd-Arne Mikkelsen i Norges Vassdrags- og Energidirektorat (NVE) til adressa.no.
Faren for snøskred måles i fem ulike nivåer der én er lavest fare og fem er høyest fare for skred.
Er faren fire eller fem, vil skred kunne utløses uten ytre påvirkning fra mennesker. Ved farenivå to elle tre er det fare for menneskeutløste skred (se tabellen til høyre i artikkelen).
I tabellen under ser du hva de ulike faregradene betyr.
Disse tegnene på skredfare må du se etter
- Bruk fornuft
- Når vi utarbeider skredvarsel, vil det naturlig nok være variasjoner innen et område. Derfor er det viktig at de i hovedsak benyttes i planleggingsfasen. Når man er ute må man selv gjøre egne vurderinger og bruke fornuft. Husk at du selv har ansvar for egen sikkerhet, sier Mikkelsen.
Han oppfordrer folk til å holde seg oppdatert via nettsiden www.varsom.no.
Det er ved faregrad to og tre at folk oftest blir tatt av skred. Da er det fine forhold i fjellet, og mange folk er ute på tur. Ved faregrad fire og fem er været ofte så dårlig at folk holder seg inne.
Se tabell nederst i artikkelen.
50 observatører
Normalt utformes det nye skredvarsel fire ganger i uka. Hvis det er kritiske forhold i fjellet, kan varslene bli utformet enda oftere.
Meteorologene får inn data fra satelitter og værstasjoner. I neste trinn lager meteorologen spesialiserte varsler for varslingsregionene.
- På landsbasis er det 50 observatører som går turer i varslingsområdene to ganger i uka. De ser på forholdene, gjør tester i snøen og melder inn, sier pressekontakt Erik Due i NVE.
Se Sander (14) fortelle om da han ble liggende under et snøskred i 40 minutter i Rissa.
NVE vil også gjerne ha dine observasjoner fra terrenget. Via appen regObs kan du sende inn bilder og eventuelle faretegn.
- Vi ønsker også gjerne meldinger om det ikke er noen tegn på snøskredfare. Det er også nyttig informasjon for oss, sier Due.
| Faregrad | Råd friluftsliv | Snøstabilitet | Skredutløsning |
| 1 | Ferdsel i komplekst og bratt skredterreng krever gode rutevalg. | Generelt stabile forhold.Generelt sterke bindinger og stabilt. | Utløsning generelt kun mulig ved stor tilleggsbelastning i noen få ekstreme heng. Kun små naturlig utløste skred er mulig. |
| 2 | Identifiser skredproblem.Ferdsel i skredterreng krever gode rutevalg. | Lokalt ustabile forhold.Moderate bindinger i noen brattheng, for øvrig sterke bindinger | Utløsning mulig, spesielt ved stor tilleggsbelastning i brattheng. Store naturlig utløste skred forventes ikke |
| 3 | Identifiser skredproblem. Ferdsel i skredterreng krever solid kunnskap og erfaring i rutevalg. Unngå terreng brattere enn 30 grader og hold god avstand. | Generelt ustabile forhold. Moderat til svake bindinger i mange brattheng. | Utløsning mulig, selv ved liten tilleggsbelastning i brattheng. Fjernutløsning mulig.Under spesielle forhold kan det forekomme noen middels store og enkelte store naturlig utløste skred. |
| 4 | Ferdsel i skredterreng anbefales ikke. Unngå terreng brattere enn 25 grader samt alle utløpsområder og hold god avstand. | Omfattende ustabile forhold. Svake bindinger i de fleste brattheng. | Utløsning sannsynlig selv ved liten tilleggsbelastning i mange brattheng. Fjernutløsning sannsynlig. Under spesielle forhold forventes det mange middels store og noen store naturlig utløste skred. |
| 5 | All ferdsel i skredterreng frarådes! | Ekstremt ustabile forhold. Generelt svake bindinger og svært ustabilt. | Mange store, også svært store, naturlig utløste skred forventes, selv i moderat bratt terreng. Fjernutløsning sannsynlig. Fjernutløsning meget sannsynlig. |