Lørdag 30. august i 2014 tok Lena sin siste dose metadon.

De to sendte hjem hjemmesykepleieren med medisinen. Kontakten med LAR (Legemiddelassistert rusbehandling) ble kuttet. Fastlegen sa at om det var noen som skulle greie å komme av metadon, så var det Lena. Han hadde full tro på at hun skulle klare det og ga henne tillit. Mora ga Lena alt hun hadde av tid og energi.

- Det er ingen i verden som er så sterk som Lena. På dette tidspunktet hadde Lena mistet barna, hele sitt liv, sier Aina Midtsian.

Legen mente at moren, med sin helsearbeiderbakgrunn og kjennskap til alt datteren hadde å stri med, ville klare å få Lena igjennom avrusning og abstinenser med sin omsorg.

- Det er livsfarlig uten oppfølging, understreker hun.

Datteren hadde søkt hjelp flere ganger før. Hun hadde mange tilbakefall. Livet har bydd på skuffelse, sorg og nye skuffelser.

Det livet hun levde

Da Lena var 14 år begynte hun å henge i byen sammen med folk som var eldre enn henne. Hun røyka hasj og tok piller. På skolen sniffet de lightergass og Zippobensin. Hasjlukta kamuflerte hun under parfyme.

- Jeg kjente det kanskje, sier mora Aina. – Men jeg fikk det aldri bekreftet. Hun nektet jo, sier Aina.

I helgene festet tenåringen hardt og etter hvert begynte hun å ta amfetamin.

- Det var veldig deilig. Jeg følte meg uovervinnelig. Ingen kunne ta meg, ingenting beit på. Selvtilliten økte voldsomt og jeg følte meg bare veldig bra.

Det ble hyppige turer til Oslo. Kjærester dro henne lenger inn i et miljø med tyngre stoffer.

Bak fasaden

Ved siden av var hun sprangrytter i norgeseliten. Hun tok utdannelse som veterinærassistent, jobbet hos dyrlege og i dyrebutikk. Hestesporten ga hun opp da hun var 20 år gammel. På det tidspunktet hadde hun jobb i barnehage, hvor hun var over mange år. Etter hvert tok hun også helse- og sosialfag.

I helgene var det ecstasy som gjaldt.

- Vi brukte veldig mye ecstasy. Og «benzo» for å komme ned igjen, sier Lena. Benzodiazepiner er piller som ofte brukes for å «lande» etter annen rus, de roer ned og skaper likegyldighet. Utskrevet av lege skal de være angstdempende og beroligende, eller tas som sovemedisin.

Morfinpreparatet Dolcontin ble etter hvert hennes rus.

- Det ble jeg veldig glad i.

I begynnelsen av 20-årene tok hun også heroin.

- Den første gangen var det som om jeg svevde over senga. Det er det beste jeg har kjent i hele mitt liv. Men det gjorde meg sløv, blank i øynene. Og jeg ville ikke at mamma skulle merke det.

Hang over rullatoren

For hele tiden bodde hun hjemme, på pikerommet, på loftet og til slutt i egen leilighet i sokkelen. Kjærester bodde der. Venner ruset seg der sammen med henne.

- Jeg har hatt kompiser som har holdt på å dø i leiligheten. Med mamma i huset.

Etter en politirazzia skjønte Aina hvor galt ting var i ferd med å bli. Etter at tre venner og en ekskjæreste var død, innså Lena det samme. Hun dro i behandling for første gang som 24-åring.

- Jeg var så syk at jeg hang over rullatoren på «avgiftinga» nede på Blå Kors.

Kjæresten sprakk allerede der, Lena ble sendt til Aunøya ved Hitra hvor Kvamsgrindkollektivet hadde et tilbud. Hun var der et drøyt halvår og holdt seg nykter en stund etterpå.

Hun rakk å få barn i årene etter, før hun sprakk, da den eldste var 3 år.

- Og da det skjedde, sa jeg sa ifra. Det ble begynnelsen på metadon, sier hun og sukker tungt. For første gang i samtalen om et tøft liv med rusmisbruk, kommer tårene.

- Som jeg råtnet innvendig

I dag bor barna i fosterhjem.

- Da jeg holdt på å miste dem, skjedde det mye annet samtidig i livet mitt. Jeg fikk medisin foreskrevet av legen. Det kvalifiserte til «sidemisbruk». Resultatet var at LAR satte ned metadondosen min fra 100 til 60 mg, rett etter at barna flyttet. Det er livsfarlig, sier Lena.

Hun var så syk at hun ikke holdt det ut. Etter én uke hadde hun kjøpt både Dolcontin og benzodiazepiner på gata.

- Det kunne blitt den siste dosen min. Det er ganger jeg har tenkt at det kunne vært best.

Til tross for et liv som rusmisbruker, er det avhengigheten av metadon hun har opplevd som verst.

- Jeg har aldri hatt det så dårlig som da. Jeg ble helt forandret. Jeg var ikke glad. Så spiste jeg som en mann og mer enn det, noe som resulterte i at jeg la kraftig på meg, sier Lena.

- Lena ble lett irritert og snakket rett ut uten filter. Det var kanskje det verste, sier Aina.

I tillegg hadde hun konstant hodepine, var tungpustet, i dårlig form og hadde vondt i ledd og i magen.

- Det var som jeg råtnet innvendig.

Lå i morens seng

Da avgjørelsen var tatt, om å avslutte metadon på dagen, ble den euforiske lykken brått avbrutt.

- Lena lå på sofaen her hjemme og kiloene rant av henne. Jeg hadde henne i senga mi om natta og puttet bilnøklene i bh-en, så hun ikke skulle få muligheten til å ta dem og stikke av, sier Aina.

Lena lå helt stille i sofaen om dagen, hun snakket ikke.

- Nå dør du fra meg snart, tenkte jeg.

To ganger var ambulansen innom, krampene slo Lena bevisstløs.

Tantene hjalp til. Besteforeldre og. I nesten tre og en halv uke våket mammaen døgnet rundt.

- Var jeg hjemme så lenge, spør Lena?

- Det føltes som tre år, svarer Aina.

LES OGSÅ: Fri og bevare PLUSS

Behandling i Sverige

Et og et halvt år senere står Lena sterkt, uten metadon og uten rus. Moren har solgt en tomt i hagen for å finansiere behandlingen i Sverige. Over en halv million har det kostet.

- Det er forskudd på arv og det beste jeg kunne investere pengene mine i.

Lena har vært ved Narcononklinikken i Eslöv, tilbudet fant de igjennom kontakt med Hans-Erik Dyvik Husby (Hank von Helvete).

- Da jeg kom, var jeg helt tom i hodet. Jeg følte meg dum. Og jeg var så svak at jeg trengte hjelp til å komme meg opp trappa.

Etter detox i badstue, lange dager med kognitiv behandling og trening hver ettermiddag, begynte det å hjelpe. I april, sju måneder siden siste metadondose, kjente hun at abstinensene slapp taket.

- Jeg ble lett i kroppen og sansene kom tilbake igjen. Jeg ser og hører detaljer og jeg setter pris på livet.

I dag bor hun i Lomma, ved Malmö, sammen med kjæresten. De planlegger å flytte til Trondheim når siste steg av behandlingen er tilbakelagt.

- Jeg har aldri gitt opp Lena. Hun mistet hele sitt liv, de fleste ville gitt opp, men jeg har alltid hatt troen på henne, sier Aina Midtsian.

Kan være dødelig

- En brå avslutning av metadon vil gi abstinenser som i verste fall kan gi dødelig utgang, sier lege ved Lade behandlingssenter, Knut Krogstad.

Det er svært få metadonbrukere som prøver å slutte på dagen, og som klarer det. Det kan virke som det er fler og fler som ønsker å komme av medikamentet. Krogstad har ingen tall som kan bekrefte dette, men tendensen bekreftes av Helsedirektoratet, flere leger og brukerorganisasjonen LAR-nett.

I Norge er det vanlig at all opioidavvenning foregår i behandling, ved innleggelse.

- At denne familien har klart avrusningen alene og at datteren har holdt seg rusfri etterpå, er en fantastisk historie, men det er ikke dem man hører om ofte. Fordi det er vanskelig og det kan være risikabelt å avslutte på metadon uten medisinsk oppfølging, sier Knut Krogstad.

Selve abstinensen er svært sjelden livstruende, men ekstremt ubehagelig.

- Abstinensene fører ofte til at pasienten bryter sammen i løpet av en ukes tid. Opioider har den egenskapen at man opparbeider toleranse over relativt kort tid og dermed må ha større doser for å oppnå rus. Det motsatte skjer når man slutter, etter bare noen dager avtar toleransen. Dersom man da sprekker og tar en dose på nivå med den mengden man tok tidligere, kan den gi et akutt dødelig utfall, sier Krogstad.

Han mener det er en risiko å gå inn i en avrusning uten nedtrapping eller andre medisiner. Det avhenger i stor grad av den kroppslige og psykiske helsen til pasienten, samt dennes støtte i familie og nettverk for øvrig.