Det er ikke delingsøkonomi. Det er utleie av privatliv og big business. For noen.
Leiligheten tilhørte en arbeidsløs journalist og hadde sjel. En dag hun var innom for å hente noe, fortalte jeg at jeg hadde kommet i snakk med naboer i heisen. – Å. Vær så snill å ikke si at du kommer via Airbnb, ba hun.
Vi var der en måned, og det var fantastisk. Vi solte oss på terrassen hennes. Vi spiste på kjøkkenet hennes. Vi sov i hennes seng. Vi vannet blomstene hennes. Vi handlet i hennes nærbutikker og oppdaget nabolagets fineste steder fordi hun tipset oss om dem.
Vi benyttet oss av den nye delingsøkonomien, og Athen ble en langt mer personlig by for oss enn den ville ha vært på hotell. Dessuten kostet det mindre.
Airbnb gjør dette mulig. To fyrer i San Francisco som manglet penger til husleie i 2008, kom på å tilby luftmadrass og hjemmelaget frokost til konferansedeltakere som ikke fant hotellrom i et presset marked. Året etter ble Airbedandbreakfast.com til airbnb.com - og så tok det helt av.
Forrykende raskt er Airbnb blitt en global tjeneste med utleiesteder i 34 000 byer i 190 land. Under mottoet «Ditt hjem. Overalt» har 60 millioner mennesker overnattet én eller mange netter i til sammen to millioner leiligheter, rekkehus, barnerom, husbåter, slott, igloer, gårdshus og på private øyer som amerikanerne har formidlet. Trondheim hadde i sist helg 258 verter som ønsket å leie ut.
Det er vanligvis ikke noen risikosport. Kontrollmekanismen er at man gir hverandre karakterer etterpå, og disse kan andre i det globale nettverket se. Så hvis du herjet i leiligheten du lånte og hadde hundre stykker på party i stedet for den ene du ga beskjed om, slik en nyttårsgjest skal ha gjort i London, er det siste gang noen vil dele med deg på Airbnb.
Men vent. «Dele»?
Couchsurfing er deling; du får sove på min sofa, til gjengjeld kan jeg overnatte på andres når jeg trenger det. Homeexchange er deling – jeg låner ut min leilighet til en fransk familie en uke og kan til gjengjeld glede meg til å bo i deres strandhus i Bretagne. Gratis.
Gjestfrihet via Airbnb er noe annet. Det er forretning.
Gjesten betaler til verten – og til Airbnb. Verten betaler også til Airbnb. Ikke mange prosent. Men dette blir det penger av.
Det kan virke som om halve det kriserammede Hellas er til leie. I Berlin er 16 000 boliger oppført, i Brooklyn 14 000, ifølge Frankfurter Allgemeine Zeitung, FAZ. I fjor anslo Wall Street Journal at Airbnb var verdt 24 milliarder dollar, mer enn hotellkjeden Marriott.
Men til å være en verdensomspennende virksomhet, er staben begrenset: 2368 personer i fjor. Airbnb føyer seg inn i en digital økonomi som nesten ikke skaper arbeidsplasser, men der noen få personer blir ustyrtelig rike på app-en eller plattformen sin, som også raskt begynner å likne på et monopol.
De som leier ut et rom eller leiligheten eller huset gjennom Airbnb, er sjelden rike. Vertene er oftere studenter, musikere, kunstnere, husmødre og selvstendig næringsdrivende som så vidt klarer husleien. Lar de turister mate katten et par helger i måneden, bikker det over i pluss.
Den lave terskelen og eksplosive utbredelsen har skapt nye konflikter. Med hotellnæringen, som mange steder protesterer mot urimelig konkurranse. Men også med naboer.
Her i Berlin er mange blitt vant til at investorer kommer fra Stockholm eller München, kjøper hele bygårder, pusser opp, dobler leien og kaster ut gamle leieboere hvis de ikke kan betale. Airbnb endrer også bymiljøene og driver opp prisene – men innenfra, hevder kritikere.
«Torsdag kveld er det slutt på roen, da begynner et tre-fire-dager langt party», sier en kvinne i et kollektiv i bydelen Kreuzberg til FAZ. En av de andre leier ut rommet sitt gjennom Airbnb til ungdom fra hele verden – for 300 euro per natt. Det er blitt marked for slike priser. Den tilsvarer det andre som bor i gamle gårder betaler for en liten leilighet – i måneden. Det bedrer ikke stemningen at vertinnen er borte og tjener stort, mens naboer, også over og under, blir pådyttet omkostningene.
Er «deleøkonomien» så demokratisk, innovativ og spesiell at den bør få unntak for vanlige reguleringer og skatteregler? Det synes ikke myndighetene i Berlin. Fra mai blir det forbudt å tilby boliger som ferieleiligheter uten godkjenning. I Hamburg er definisjonen sånn: Den som leier ut mer enn halve boligen sin eller hele boligen mer enn halve året, handler ulovlig.
Det kan være lurt å være våken. Airbnb er bare ett uttrykk for en tung trend som er i ferd med å styre hele yrkesgrupper inn i en uregulert, usikker virkelighet. Vaskehjelper kjenner den. Mange taxisjåfører frykter den. Airbnb drar det ett hakk lenger og gjør våre privatliv til markedsplass.
Det er spennende og kan være til glede for alle parter. Men deling er det strengt tatt ikke.
Journalisten i Athen hadde ikke lyst til å leie ut, viste det seg. Hun gjorde det for å slippe å måtte gå fra leiligheten for godt. Mens vi sov i hennes seng, lå hun over hos venner og talte timer.
Mens hun håpet naboene ikke ville skjønne hvor galt det sto til.