- Den historiske verdien av Berlinmuren er ikke tung nok til å holde den på plass der den skulle ha stått. Den har blitt en vare, sier Ramberg om kunstprosjektet «Kapitalistischer Realismus» som er en del av Trondheim kommunes satsing på kunst i Midtbyen. Muren, som er nærmere fire meter høy og fem meter bred, blir nå et permanent kunstverk utenfor Trondheim Kunstmuseum på Gråmølna.
- Vi ønsket oss et kunstverk som kan snakke om kunstens rolle i dagens samfunn, og at bydelene er i endring. Det er så mange lag i dette kunstverket, vi har muren i Israel, dagens flyktningsituasjon, og ikke minst den symbolske siden av hva en mur kan være, sier Ulrika Wallin som er rådgiver i Trondheim kommune.
LES OGSÅ: Setter opp syv meter mur foran Gråmølna
En by i endring
Ramberg bor store deler av tiden i Berlin og har fulgt med på den enorme transformasjonen som har skjedd der siden Berlinmuren falt. Han ønsket å uttrykke noe om en by i forandring da han fikk oppdraget om å lage et kunstverk til parkanlegget på Solsiden.
- Gråmølna har en spennende historie med en sosialpolitisk tyngde. Her har det vært både suppestasjon og politiarrest, og nå heter det Solsiden eller Nedre Elvehavn. Berlin falt for fristelsen til å selge en del av sin symbolske kapital for å transformere den til finansiell kapital. Det problematiske er jo at man mister noe av det som gjør at det er spennende for folk å være i Berlin. Deler av Berlinmuren som har vært fredet har jo nå blitt fjernet for å gjøre plass til luksusleiligheter, og det har vært massedemonstrasjoner mot dette, forteller kunstneren og understreker at det overhodet ikke var uproblematisk å flytte deler av Berlinmuren til Trondheim.
LES OGSÅ: Gråmølna-mur skaper debatt
Ønsker debatt
- Dette er hele poenget mitt. Jeg ønsker å delta i en diskurs som er kritisk til at historiske ting forsvinner av profitthensyn. Jeg har kjøpt deler av Berlinmuren og dermed bevist min posisjon som en del av problemet. Det gjør at jeg har rett til å kritisere fenomenet ved at jeg da kritiserer meg selv. Dermed blir jeg ikke moralistisk, men mer analytisk, sier Ramberg som brukte mye tid på byråkratiet i Tyskland for å få kjøpt noen biter av muren. Han deltok i budrunder, involverte advokater og fikk tak i noen av de siste delene som var til salgs.
- Hva betalte du?
- Det er hemmelig. Men det var veldig mye penger. Litt av poenget her er å diskutere vår tids definisjon av verdi med dette kunstprosjektet. Og det er da jeg kjenner at dette handler om nå, det handler like mye om Trondheim, om Norge, om USA, eller Kina for den del. Dette kunstverket er ikke et for eller mot, det er ikke et moralistisk verk, men noe som kan stimulere til debatt.
LES OGSÅ: Kunstner tar Berlinmuren til Trondheim
Kontroversielt
Han forventer kulturell bevissthet og diskusjon i kunnskapsbyen Trondheim, og tror folk her vil se på kunstverket i lys av sin egen tid i et historisk perspektiv.
- Jeg håper folk kan tenke selv og legge sammen disse lagene som dette kunstverket består av. De fleste murene er de vi har i hodet. Det er et konseptuelt verk med Gråmølna på den ene siden og Solsiden på den andre, sier Ramberg.
- Det er ikke et ukontroversielt verk, og det vil nok være blandede reaksjoner på et slikt uttrykk. Jeg tror de færreste vil holde seg likegyldige til dette og det blir interessant å se hvordan Trondheim som by håndterer Rambergs kunst, sier Wallin. 1, 6 millioner kroner har Trondheim kommune betalt for kunstverket.
Senterleder for Solsiden, Geir Veie, er glad for alle tilskudd av kunstverk i Midtbyen, og håper det vil bli et positivt bidrag i nærområdet.
- Jeg er positiv til slike initiativ og synes denne type kunstverk fortjener all mulig honnør, sier Veie.
Mandag avdukes verket og samtidig åpner også en egen utstilling med verk av Gerhard Richter og Sigmar Polke. De to utgjorde en del av en kunstnerisk bevegelse der begrepet «Kapitalistischer Realismus» er hentet fra.
