«I promised myself/I wouldn't talk about death/I know I'm getting boring», synger Editor-vokalist Tom Smith og ramser selv opp problemet på «The Weight of Your Love»; temaene er for dystre og Editors er rett og slett litt kjedelige.
Jeg måtte tenke noe før jeg kom på hvem Editors var. Til tross for at jeg hørte mye på suksessalbumet «The Back Room» fra 2005, gikk bandet i glemmeboka etter «An End Has a Start» og den skuffende singelen «Smokers Outside the Hospital Doors» i 2007. Jeg ble ferdig med Editors og lignende band som Interpol, The Killers og Snow Patrol, og glemte de lette gitarriffene og den mørke vokalen til Smith som kan minne om både Sivert Høyem og Ian Curtis.
Editors har alltid vært selvhøytidelige. Som albumtittelen «The Weight of Your Love» hinter om, fortsetter alvoret på deres fjerde studioalbum. « Cut a hole in my heart/Fill a hole in your life », synger Smith på «Formaldehyde» – en av flere låter så overtydelige at de ender opp med å bli det motsatte av intensjonen; overfladiske i all sin inderlighet. Det er heller ikke helt klart hvor de vil og lydbildet havner et sted mellom U2 og Bruce Springsteen, to tungvektere det definitivt ikke trengs flere etterligninger av.
Innimellom glimter de til, da husker jeg hvorfor Editors en gang var en favoritt. Da er det som jeg har tatt en tidsmaskin tilbake til 2005, hvor Smiths vokal trengte seg inn og fikk meg til å føle noe. Britene er dessverre best når de ligner på det de fikk til på midten av 2000-tallet, og «The Weight of Your Love» står igjen som pregløst album.
Høydepunkt: «Two Hearted Spider»
Anmeldt av SARAH WINONA SORTLAND
