Elbilen skulle redde klimaet, men er også blitt redningen for avgiftstrøtte bilister.

Elbilen er blitt manges kjøretøy til jobb. I Elgeseter gate har en rekke elbil-bilster oppdaget at det ikke er noen form for tidsbegrensning på parkeringen. Foto: Nils H. Toldnes

«Alt som ellers er dyrt eller forbudt, er nå lovlig eller gratis.» Norsk Elbilforening oppsummerer det presist på sine egne nettsider. Svært lave avgifter, fritak for bompenger og gratis ferjer. Hvis vi legger til fri adgang i kollektivfeltene, gratis parkering og lading på det offentliges regning, er vi nær bilistenes paradis. De mange fordelene har ført til at Norge ligger i verdenstoppen i elbilbruk. Spørsmålet er hvor lenge dette paradiset får vare.

Alle vil vi elbilen vel, og satsingen er en del av klimaforliket. Men tid og penger spart motiverer nok ferske elbilister vel så mye som miljøengasjementet. Salgstallene viser også at de mange fordelene er viktige incentiver for elbilkjøp. Hva som motiverer er ikke det viktige. De siste års elbilboom viser at politikken virker. Spørsmålet er om den virker for godt. Debatten har de siste månedene rast i Oslo. Elbilene fyller opp kollektivfelt og forsinker bussene. Vegdirektoratet er i gang med elbiltelling i storbyenes kollektivfelt, mens Trondheim Parkering teller elbiler på byens parkeringsplasser.

Elbil er blitt gull verdt for pendlere. I takt med økt bompengebelastning, blir elbilregnestykket stadig gunstigere. For fosningene er elbilen verdt sin vekt i gull. Der du må ut med 400 kroner for å komme over fjorden tur retur med vanlig bil og uten rabattavtale, kan du ta med elbilen gratis. Legger man på bompenger og parkering i byen, så blir differansen betydelig.

Det er ikke aleneforsørgerne som kjøper elbil. Familier med dårlig råd må fortsatt nøye seg med gammel Opel. De fleste elbiler eies av husholdninger med flere biler, og bruken konkurrerer delvis med kollektivtrafikk. Det er mange norske matpakker som kjøres i elbil. De nye elbilene ser heller ikke lenger ut som noe selv Postmann Pat skammet seg over å kjøre rundt i. Tesla er blitt den nye luksusbilen, for de som har god råd og dårlig tid. Fordelingsperspektivet har aldri vært et element i norsk avgiftspolitikk, men det skurrer unektelig når direktørene cruiser avgiftsfritt rundt i Teslaene sine.

Elbil er klimavennlig, men det går an å spørre om vi er blitt vel enøyde. Arbeidsgivere legger gladelig til rette for elbilen. Men hvorfor særbehandles ikke arbeidstakere som sykler eller tar buss, de virkelige klimaheltene? Dersom de ansatte får gratis (el)sykkel eller bussbillett skattlegges arbeidsgiver, mens elbileierne får både lade og parkere gratis.

Elbilgodene er fredet frem til ny vurdering i 2017. Men når vi ser hvordan elbilene fyller ferjer, kollektivfelt og parkeringsplasser, er det grunn til å spørre om elbilgodene lever på lånt tid. Men det skjer neppe uten sverdslag. Norske forbrukere er lei av å bli lurt. Mange av oss kjøpte dieselbil da dette var både billigst og best for miljøet. Også biodrivstoff hadde en kort karriere som det beste klimavalget.

Tiden vil vise om elbilsjåførene vil sitte igjen med svarteper. Da får vi håpe de i det minste finner glede i å hjelpe miljøet.