Bakt potet hører 80-og 90-tallet til, tenker du kanskje.
Lørdagsmiddag med biff og bearnéssaus og melen, foliebakt potet. Etter litt for mange år under strengt tapas-regime er det nesten så en lengter tilbake.
Og tiden er i hvert fall i ferd med å ta igjen den bakte poteten. Rustikk mat har vært i skuddet lenge, og spiser du i de hippeste strøkene i Brooklyn nå for tiden, er en heftig potato skin aldri langt unna.
For en bakt potet i 2016 skal ikke presenteres slik vi pleide, den gang poteten strengt tatt var mer kokt enn bakt - etter langvarig damping inne i folien.
Heftig potet: Den moderne bakte poteten skal først ha juling, deretter belønning og kos.
En skikkelig bakt potet skal ikke behandles etter moderne pedagogiske, snillistiske prinsipper, skal ikke lalles inn i beskyttende lag. Den skal gis ordentlig juling. Men også belønning og kos.
Hør bare: Først skal poteten inn i ovnen på maks varme, til den ber om nåde, svartsvidd i kantene. Så skal den skjæres brutalt i to, og halve innmaten skal fjernes fra skallet.
Så er det ikke måte på hvor mange godsaker du skal gi den, smør og fløte og parmesan og de beste krydderier, så behandler du den igjen med ublid varme, trøster med deilige feite lag med cheddar, før en siste nådeløs omgang i varmen - deretter en rundhåndet topp med dine beste lekkerbiskener, bacon, urter og syndig feit rømme.
Ville du heller ha verdens beste toast?
Kan det bli feitere? Ja, hvis du serverer dette sammen med grillet kjøtt. Men det fungerer fint helt på egen hånd også.
Ditt skip er lastet med ...? Det finnes strengt tatt ikke noen grenser, og strengt tatt ikke noen regler, for hva du kan laste dine potetskip med. Bare du og dine gjester liker det. Men sterke smaker gjør seg. Stekt chorizo er et utmerket alternativ til bacon. Og det er selvsagt ingen problemer med å servere «digge» rent vegetariske potato skins. Mulighetene er legio, bruk fantasien!
