Visste du at Trondheim sentrum har flere p-plasser enn København , og at Midtbyen alltid har ledig parkering?
Trondheim kommune har jobbet frem fakta om bylivet som knuser noen myter.
– Min viktigste jobb er myteknusing, sier daglig leder i Midtbyen Management Rigmor Bråthen.
I løpet av sommeren har hun samlet gode historier om butikker og aktiviteter som er bra for bysentrum.
– Det har vært en god sommer for byen, sier hun i høstblåsten på Brunhjørnet.
Betydelig bedre enn i fjor, ifølge henne.
Hun er opptatt av å friskmelde sentrum, og peker spesielt på mangfoldet som er i ferd med å gi byen en ny identitet.
Om fremkommelighet
Flere landsomfattende tidsregistreringer viser at Trondheim ligger helt i tet med hensyn til bilfremkommelighet.
To store spørreundersøkelser viser også at Trondheims befolkning er langt mer fornøyd med hverdagsreisen sin enn beboere i andre storbyer. De oppgir at de bruker mindre tid i kø, og at de sjeldnere er forsinket enn innbyggerne i de andre storbyene i Norge.
– Det er lett å glemme at det har vært køproblemer i Midtbyen i mange tiår. Nå har redusert biltrafikk og økende bruk av sykkel og kollektivtrafikk ført til bedre fremkommelighet, sier prosjektmedarbeider Hans Kringstad i Trondheim kommune.
Han har stått bak faktainnsamlingen om situasjonen i Midtbyen. Dette er informasjon som ikke alltid stemmer med vanlige folks inntrykk. For det er ofte negativt.
Om parkering
Like mange p-plasser som før. 3067 offentlige besøksplasser i dag (68 færre enn i 2007). Til sammenligning har København 2750 besøksplasser i sentrum.
Trondheim Parkering sin sanntidsoversikt over belegget i p-husene, viser at dette er 70 prosent på hverdager. Det betyr at det er 5-600 ledige plasser i p-hus i Midtbyen til enhver tid.
800 p-plasser i p-hus er utleid på langtid, og dette utgjør en stor reserve om det skulle bli behov for mer parkering for besøkende.
I en stor reisevaneundersøkelse svarer 60 prosent av de som kjører bil til jobb i Midtbyen at de har gratis p-plass. For kommunen er det ønskelig at en størst mulig andel av p-plassene kan brukes av besøkende.
Om handel
En Asplan Viak-rapport tilsier at Trondheim sentrum klarer seg bra sammenlignet med de fleste andre storbyene. Markedsandeler tapt, er mindre i perioden 2007-2013 med restriksjoner på bil enn de seks «bilbaserte» årene før.
Civitas/Miljøverndepartementet oppsummerte undersøkelser fra flere hundre nord-europeiske byer med følgende konklusjon: Ingen påviselig sammenheng mellom biltilgjengelighet og handelsomsetning i bysentra. Tendensen var motsatt: Miljøvennlig transport styrker handelen.
Om bosetting
Innbyggere i sentrum: 2000: 3042 2014: 4 208
Om arbeidsplasser:
10 000 flere enn i år 2000.
I dag er det ca. 18 000 arbeidsplasser i Midtbyen. I de sentrumsnære områdene like utenfor Midtbyen (Brattøra, Nedre Elvehavn, Bakklandet, Elgeseter, Øya) har det vært en sterk økning. 2000: 12 500 2014: 22 500. En økning på 80 prosent.
«Poliklinikk» for byutvikling
Han brenner for et levende sentrum. I høst går sosiologiprofessor Aksel Tjora fra forskning til handling og åpner en sosiologisk poliklinikk for byutvikling.
– Det unike ved Trondheim er sentrum. Drar man på et kjøpesenter er opplevelsen lik uansett hvilken by man befinner seg i. Oppholder man seg i Midtbyen for å rusle rundt, se på folk, ta en lørdagspils eller en is i parken, kan ikke et kjøpesenter måle seg med atmosfæren i sentrum. Atmosfæren er en viktig kvalitet som ingen kjøpesenter kan konkurrere med, sier Tjora.
– Se på Torvet! Se på veitene! Her ligger det mye uutnyttet potensial. Midtbyen må utvikles kontinuerlig i samarbeid mellom kommunen, gårdeiere, leietakere og Midtbygruppen, sier Tjora, som sammen med åtte sosiologer, stipendiater og studenter i høst etablerer en sosiologisk poliklinikk i Brattørgata.
- Som sosiolog er jeg opptatt av folk. Samtidig er jeg opptatt av byutvikling. Et levende bysentrum handler om samspillet mellom individ og samfunn, sier en engasjert Tjora, som har fått positive tilbakemeldinger fra blant annet kommunen om samarbeid.
Bruker sosiologikunnskap
– Hva tilbyr en sosiologisk poliklinikk?
– Vi kan bidra til byutvikling ved å bruke kunnskap fra sosiologien. Ved å analysere en gate med mange tomme lokaler kan man finne frem til hvilke type butikker som vil tiltrekke seg ulike typer kunder. Gatekonvergens betyr at man forsøker å lage tilbud som støtter opp om hverandre, for eksempel ved å lage handlegater hvor man kan finne mange butikker av samme slag, eksempelvis en gate med mange skobutikker, kanskje med ulike uavhengige alternative butikker som alle tiltrekker seg en type kunder.
Med en kunnskapsbasert plassering av ulike næringer i byen, kan man skape mange spennende og unike gatemiljøer, sier Tjora.