Evjemos «Det siste du skal se er et ansikt av kjærlighet» står fortsatt som en av de beste norske romanene de siste årene, og forventingene til en ny roman fra hans hånd er, vel, ikke små. I «Velkommen til oss» møter vi Arild og Sella, som mistet adoptivsønnen Kim i en tragisk fergeulykke på Filipinene.
I lys av 22. juli tragedien, hvor en av deres naboer mister et barn, vekkes følelsene til live. Men hvordan håndtere sin egen, stille sorg i forhold til den kollektive sorgen 22. juli representerte? Denne anmelder opplever det ikke slik at forfatteren kritiserer folkets følelser i forbindelse med terrorangrepene i Oslo, men snarer at han forsøker å vise de mange fasetter tap av barn, tragiske hendelser i livet kan medføre. Og dette gjør han gjennom et stødig og flott litterært håndverk.
Evjemo skriver gnistrende godt, ujålete, presist og nyansert. Han skildrer tomrommet mellom mennesker. Avstanden. Den stille sorgen. Ensomheten. Fortvilelsen. Og han har en helt egen evne til å gjøre dette uten store fakter, men ved hjelp av rekvisitter vi alle kjenner; kjellerhybelen med innestengt luft, samtaler over matbordet hvor ordene ikke strekker til, avstanden mellom foreldre og barn. Bilturen der ingenting blir sagt. Men også kjærlighet, samhold og følelsen av å høre til.
Det er ekte. Det er vesentlig. Og det er ført i pennen av en forfatter som framstår som noe av det ypperste norsk samtidslitteratur har å by på.
Anmeldt av ØRJAN GREIFF JOHNSEN
