Et Northug-rykk av beste merke fører ham et langt steg videre mot tittelen VM-konge i fiendeland. Dette fiendskapet med svenskene tror jeg vi snarere skal se på som vennskapelig mobbing. I går tok han igjen med et verbalt ballespark mot Thomas Wassberg, men under den friske ordvekslingen ligger en stor respekt for den svenske skikongen.

Stina Nilsson ga svenskene en ny opptur, VM-sølv er sjelden kost i nabolandet, men herreløperne fikk en ny nedtur. Det forsterker bare grannelandets respekt for skifantomet fra Mosvika.

I går holdt Northug seg på matta og droppet de provoserende gestene, noe som kan være like greit. Trener Arild Monsen hadde bedt ham droppe ablegøyene, men det var nok ikke der forklaringen lå. Den tamme feiringen hadde nok mer å gjøre med at spenningen for lengst var borte. Northugs villeste stunt skjer når kroppen bobler over av adrenalin.

Om man skal driste seg til å sku hunden på hårene, er det en mer moden og komfortabel Petter Northug vi ser. Under VM i 2011 fremsto han sky og utilpass i det offentlige rom. Rapportene fra det interne rom, i samværet med laget, forteller om en utøver som spiller en viktigere rolle i det sosiale liv. Nå gir han mer av seg selv enn før bruddet.

Noe handler om at han føler seg trygg på at han har truffet med formen og kan slippe ned skuldrene. Dertil fremstår han mer avslappet enn under VM på hjemmebane og kommer ut av «bobla» oftere og over lengre tidsrom.

Om tendensen er at han blir litt kjedeligere, fører det bare til at han vinner venner i et bredere lag av folket. Selv om Petter Northug sanker flere medaljer enn noen forgjengere, har han langt igjen til enkelte av sine forgjengeres enorme popularitet.

Innsatsen var høy da Northug bestemte seg for å gå sprinten etter å ha falt gjennom på 30 km skiathlon. Hvis han hadde feilvurdert seg selv og falt gjennom på ny, ville han stått laglig til for kritikk. Magefølelsen viste seg å stemme.

Nå tror han på enda litt mer høydeeffekt og er sugen på å gå 15 km også. Det var den distansen han lekte med tanken på å droppe. For det henger høyere å vinne 50 km. Det betyr at han fristes av tanken på å gape over alt.

Selv om tyskerne gjør det bra, har vel Norge allerede vunnet kampen om å bli beste nasjon. Uten å få full uttelling, er vi omtrent likt med skjema til de største optimistene. Det går mot tidenes beste VM målt i antall medaljer.

Sprintjentene var helt fortryllende. Sølv i laghopp var mer enn ventet. Sølv i kombinert i underkant etter hoppingen.

Enda godt vi ikke vinner mer, både med tanke på vår nasjonale sjåvinisme og for de vi konkurrerer med. Det er ikke bra at Norge blir så stor at vi skygger over resten av ski-verden.