Inger Sitter var en av de tidligste norske modernister og bidro til å flytte grenser for det moderne kunstbegrep i Norge. Med sine mange utenlandsopphold var hun også med på å gi kunstmiljøet her hjemme verdifulle impulser fra utlandet.
Inger Sitter ble født 18. oktober 1929 i Trondheim, men vokste opp i Antwerpen.
Hun vekslet mellom maleri, litografi og store monumentale utsmykninger. Hun er representert i omtrent samtlige store norske offentlige samlinger og en rekke utenlandske offentlige og private samlinger.
Inger Sitter høstet oppmerksomhet allerede som 13-åring da hun deltok på en sommerutstilling i hjembyen Trondheims Kunstforening. Da hun var 16 år, begynte hun på Statens Kunstakademi i Oslo og debuterte som 19-åring på Høstutstillingen samtidig med at hun hadde sin første separatutstilling i Oslo Kunstforening.
Omstridt gave blir grundig presentert (PLUSS)
Årets fylkeskulturpris til Inger Sitter
Til Belgia og Frankrike
Fra 1946 til 1950 studerte hun ved Institut Supérieur des Beaux-Arts i Antwerpen, avbrutt av et opphold hos André Lothes i Paris i 1948.
Inger Sitter begynte som så mange andre kunstnere sin karriere som figurativ maler. Men hun tok raskt veien over i det nonfigurative og ble en av de store modernistene i norsk etterkrigskunst.
Selv mente hun det hang sammen med at hun reiste til Paris i 1950-årene, akkurat da den abstrakte kunsten kom for fullt.
– Det ble derfor naturlig for meg å gå i den retningen. Jeg ønsket å være en del av strømningene i tiden, og opplevde den nonfigurative kunsten som en god måte å tolke vår tid på, sa Sitter i et intervju for noen år siden.
Hun mente kunstnere har en viktig rolle å spille i samfunnet, og den abstrakte kunsten var for henne virkelighet sett gjennom et bestemt temperament.
Hun syntes det var trist å tenke på at vi ikke har et museum for moderne kunst som kan vise bredden i den kunsten som er skapt her i landet etter krigen.
– Jeg har etter hvert godtatt at det kanskje ikke vil skje noe i min levetid, men jeg håper at framtidige generasjoner vil få mulighet til å se kunsten fra de siste tiårene i sin fulle bredde, sa hun.
Pendlet
Sitter pendlet i mange år mellom flere land, først og fremst Frankrike, Spania og Norge, før hun fra midten av 1960-årene konsentrerte seg om Norge og Italia.
Hun har en svært omfattende utstillingsvirksomhet bak seg, både her til lands og i utlandet. Da hun ble professor ved Statens Kunstakademi, var hun den første kvinne i denne stillingen i Norge.
På 1950-tallet deltok hun i utsmykningen av Regjeringsbygget sammen med Carl Nesjar som hun også var gift med i en periode.
Sitter sto for utsmykningen av Norges Handelshøyskole i Bergen og Norges landbrukshøgskole på Ås, samt Nordlyshallen i Hamar i forbindelse med OL i 1994.
I 1998 ble Inger Sitter utnevnt til Ridder 1. klasse av St. Olavs Orden for fortjenstfull innsats for norsk bildekunst. I 2010 ble hun forfremmet til kommandør.
I forbindelse med 80-årsdagen i 2009 forærte hun sammen med bysbarnet Håkon Bleken 500 kunstverk til Trondheim Kunstmuseum. Hun fortsatte å male for fullt, og i 2011 stilte hun ut bilder produsert etter at hun fylte 80 år.
I 2011 ble hun også tildelt Norsk kulturråds ærespris for sin innsats for norsk kulturliv.
Men først fire år deretter, i fjor høst, satte hun punktum for sitt 72-årige virke som kunstner med en større utstilling i Galleri Brandstrup i hovedstaden. I intervjuer med pressen var hun da åpen om sin kreftsykdom, som hun fikk behandling for, og sa hun at hun hadde en følelse av det var hennes siste utstilling.