- Vitenskapen viser at røyk og snus nesten ikke lar seg sammenligne når det gjelder skadepotensial. Røyken er dynamitt, snusen er kinaputter, sier Karl Erik Lund.

Han jobber som forskningsleder ved Statens institutt for rusmiddelforskning (SIRUS) og har 25 års forskningserfaring innen feltet røykeatferd.

Bred enighet

Han forteller at majoriteten av norske snusbrukere består av tidligere røykere, personer som ønsker å trappe ned på røykingen, og ungdom som har kjennetegn som disponerer for røykestart.

- De går fra et livsfarlig produkt som tar livet av halvparten av brukerne, til et produkt som vil innebære en risikoreduksjon på minst 90 prosent. Størrelsen på  nedgangen i risiko vil selvsagt variere for ulike sykdommer, men et samlet estimat på 90% er det bred enighet om i tobakksforskningsmiljøet. Den enorme risikoforskjellen har sammen med brukermønsteret ført til en nettogevinst for folkehelsen. Det har gitt flere positive enn negative følger, mener Lund.

- Men snus har vel mange av de samme skadevirkningene som røyking?

- Snusbruk fører ikke til noen av de sykdommene som gjorde røyking til den viktigste årsak til tidlig død i industrialiserte land, slik som hjerte-kar sykdommer, KOLS og lungekreft. Men snus inneholder kreftfremkallende stoffer og har også følgeskader. Snus rekrutterer dessuten ungdom som ellers ikke ville begynt med tobakk. Det er uheldig, men følgeskadene denne gruppen risikerer er små sammenlignet med den helsegevinsten som tilfaller hver røyker som går over til snus. Vi må hele tiden sammenligne med de langt mer alvorligere og hyppigere skadene fra sigarettene. Snus har utvilsomt reddet flere liv enn produktet eventuelt har tatt, sier Lund.

- Sterke misoppfatninger

Flere forskere har satt snus i sammenheng med økt risiko for kreft i spiserøret og kreft i bukspyttkjertelen. Lund mener at det er for tidlig å konkludere med dette.

- Det har vært inkonsistente resultater for de snustypene som brukes i Skandinavia, og det er for tidlig å si om det er en sammenheng, sier han.

Forskningslederen mener at nordmenn har svak kunnskap om skadeforskjellene mellom røyk og snus.

- Vi har gjort mange undersøkelser av dette. De viser at folk flest, til og med leger, har sterke misoppfatninger om skadeforskjellene på produktene. De tror at snus er farligere enn det er når det sammenlignes med sigaretter. Feiloppfatningene hindrer overgang til et skadereduserende alternativ for uhelbredelige nikotinister. Dette har blitt tatt opp med Helsedirektoratet, som mener det ikke er deres ansvar å korrigere misoppfatningene sier Lund.

- Jeg mener det er viktig å informere om skadeforskjellene, så folk kan gjøre informerte valg. Man må ikke holde informasjon skjult fordi den kan ha negative bieffekter, sier Lund.

- Best å slutte uten snus

Avdelingsdirektør i Folkehelsedivisjonen i Helsedirektoratet, Hilde Skyvulstad, mener det viktigste for dem er å gi korrekt informasjon.

- Det vi gjør er å informere om helseskadene ved røyk og snus på helsenorge.no. Vi er klare på at røyk er den måten å bruke tobakk på som er mest skadelig. Når du snuser så innhalerer du ikke røyk av tobakk, så det er mindre skadelig enn å røyke, sier Skyvulstad.

Hun mener snus bare bør være en nødløsning for personer som prøver å slutte å røyke.

- De fleste som slutter å røyke, gjør det uten å bruke snus. Det er også det vi primært anbefaler. Men om det er personer som ikke klarer å slutte å røyke uten å bruke snus, så vil det være positivt for den personens helse å bruke snus i stedet for røyk, sier Skyvulstad.

- Snus ikke nødvendig

Overlege ved Kreftregisteret, Tom K. Grimsrud, er bekymret over hvordan SIRUS og Lund formidler informasjon om røyk og snus.

- Snus er ikke nødvendig for å slutte å røyke. Utviklingen med at færre røyker enn før, har man hatt i veldig mange land uten tilgang på snus. Så lenge snus er et helsefarlig produkt som er kreftfremkallende og kan føre til skader på foster hos gravide, så ser jeg ikke noe poeng i å innføre et nytt problem fordi man vil kvitte seg med røykeproblemet, sier Grimsrud.

Han mener det blir feil å formidle at snus er "90 prosent mindre farlig enn røyk", slik Lund gjør.

- Noen av farene ved snus er til forveksling lik skadene ved røyking. Å lage et samlet tall vil være feil hvis man ser på noen av skadevirkningene, så man skal være forsiktig med å overforenkle det. Alt man sammenligner med røyking, fortoner seg som bagatellmessig, men det betyr ikke at det er ønskelig å få det som en tilleggsbelastning i folkehelsesammenheng, sier Grimsrud.

Han er også uenig med Lund i at det er usikkert om snus gir økt risiko for kreft i spiserør og bukspyttkjertelen. Grimsrud henviser til en ekspertgruppe ved WHOs kreftforskningssenter (IARC) som i 2009 gikk igjennom alle publiserte vitenskapelige studier om snus og kreft. Gruppen fant tilstrekkelige holdepunkter til å fastslå at røykfri tobakk øker risikoen for kreft hos mennesker, både i munnhulen, bukspyttkjertelen og spiserøret, også fra studier i Skandinavia.

- Bør Helsedirektoratet informere om skadeforskjellene av røyk og snus?

- Jeg synes det er riktig at helsevesenet informerer om skadevirkningene, men jeg kan ikke skjønne at det er helsevesenets oppgave å tale snusens sak, sier Grimsrud.