–Ah, jeg ble varm, jeg nå! Man kjenner det i beina, sier Toril Lian Hamstad.
Hun har akkurat satt barnebarnet Signe Sundin Hamstad (5) ned på bakken, etter å ha båret henne på skuldrene de siste hundre meterne opp til turisthytta Rønningen i Trondheim. Ved siden av henne har sønnen Toralf Sundin Hamstad løpt sikksakk opp bakkene med Even Sundin Hamstad (snart 3) i barnevogna. Nå gjør Toralf seg klar for akebrettkjøring.
- Lek er mer effektivt enn spinning
–Det er veldig god trening i å leke med barna. Spesielt med akebrett, det blir mye løping opp og ned, sier han, før de tre generasjonene fyker ned skråningen i et tog av runde plast-akebrett.
Barnslig trening
Familien er med Barnas Turlag til Rønningen i Trondheim. Dagens aktivitetsleder, Maria Holo Leikarnes, har i løpet av formiddagen gjort unna et titall turer i høyt tempo, iført bamsekostyme. Litt ekstra prakk er det, men ved å nærme seg ungene i måten å være aktiv på, tror hun man også bedrer forholdet til barna.
– Foreldre må komme seg ut av voksenskallet sitt, det gjør at de kommer nærmere ungene. Man må føle seg litt barnslig, og ikke ta seg selv så seriøst, sier hun.
Som leder for barn- og ungdomsavdelingen i Trondhjems Turistforening, og som småbarnsmor, er hun vant til å være i aktivitet ute med ungene. Her er hennes aktivitetstips for en leken og sprek vinter.
* Meis- og pulktur med de minste
– Vanlige turer er mest for foreldrenes skyld. De minste tar du i bæremeis, og da får du den ekstra vekta som du kjenner i føttene. Å bruke pulk er også lurt. Når en går på ski så bruker en hele kroppen, og med pulken blir belastningen litt større. Flere bruker jo også å dra bildekk etter seg når de trener, og med pulken får du den samme effekten. Eller så kan man bære ungene på skuldrene, løpe med barnevogna og lignende.
* Skattejakt med de mellomste
– For å få ungene med på markaturer er det lurt å ha et mål. For eksempel kan man på forhånd gjemme ting som ungene skal finne i løypa. Et godt tips er å ta med fakler på turen. Da blir det litt mer spennende, og det gir turen et lite piff. Man kan også ta med sjørøverhatter og si at man skal ut og finne skatten.
* Aking
– Aking er suveren trening og veldig artig. Foreldre må ta av seg voksenhatten og bli litt barnslige igjen. Det er veldig god trening i for eksempel å dra ungene etter seg opp til akebakkene. Og med alle turene opp og ned bakken blir man lett and-pusten. Hvis du bygger hopp, så får man armtrening i tillegg.
* Bygg snøhule
– Ha som mål å bygge ei snøhule som er stor nok til å ta en kakao, eller kanskje til å overnatte i. Man blir skikkelig sliten i armene av gravingen, det er god mosjon.
* Snøengler, snømann og snømaling
Å lage engler er morsomt, og hvis du løfter beina litt kan det også være god magetrening. Å lage snømann kan også være tungt. Lag en så stor som mulig, og løft kulene på plass. Det er også artig å blande ut maling med vann, og male i snøen.
Kle deg godt
Maria Holo Leikarnes understreker hvor viktig det er å kle seg godt når voksne og barn er ute og basker i snøen. Hun tror dårlig bekledning og inaktivitet er grunnen til at det som regel er foreldrene som gir seg først.
– Barna er godt kledd i kjele-dresser og holder seg varme ved å være aktive. Foreldre derimot, har en tendens til å bli stående og se på fra sidelinja med for lite klær. Men de skal være aktive selv, da holder de varmen, og kan være ute lenger. Det kan være lurt å kjøpe kjeledresser for voksne.
Signe og Even har kjørt dagens siste runde i bakken, og familien har trukket inn i stua på Rønningen. Nå er det tid for kanelboller og kos. Representantene fra alle generasjonene er røde i kinnene og varme i kroppen, det er bare å få av seg det ytterste laget med klær.
I romjula skal hele familien møtes til akedag, både tanter og onkler, besteforeldre og barnebarn. En sprek tradisjon på tvers av generasjonene. Toralf har opp igjennom årene bitt seg merke i at det er de voksne som blir fortest slitne.
– Og vi merker i alle fall at vi ikke er unge lenger, og blir fort både gul og blå!