Den har ikke fått noe annet navn enn «lavvoen i hagen», selv om barnebarnet foreslo «Solanplassen» etter Ingun Tofts onkel Kjell Aukrust. Den bikubeforma lavvoen får folk som passerer hagen på Møllenberg til å stoppe opp og kikke. Og ikke minst fotografere. Ingun Toft har ofte invitert interesserte inn i hagen for en titt.
– Det var veldig sosialt å lage den, da var det mange som stusset over hva det var, forteller hun.
Øverst i hagen på Møllenberg troner den selvkonstruerte lavvoen. Arbeidet begynte for fem år siden. Da så Toft en plakat av Haugen/Zohar arkitekter som inspirerte henne. Marit Justine Haugen har tegnet «bålplassen for barn» som står i Skjermvegen barnehage på Byåsen.
– Jeg bare så det bildet og tenkte at det her skal jeg prøve å få til på et eller annet vis, forteller Ingun Toft, som også har observert byggemetoden i Spania og Tyrkia.
Mosaikkgulv
Dermed begynte hun å bygge. Målet var å gjøre alt for hånd og på egen hånd. Første steg var å grave en halvmeter ned i bakken, omtrent én diameter bred. Hullet ble dekket med filt, deretter et lite lass med pukk og et lag isopor for å beskytte betongen mot frost. Betongen hadde Toft sett for seg å blande selv, men det ble hun på det sterkeste anbefalt å la være.
– Den største utfordringen var å lage en forskaling som var rund og satt godt nok sammen til å holde på 800 liter betong. Da betongen ble helt i, var jeg nervøs. Heldigvis gikk det bra, hvis ikke hadde jeg fått en betonghage.
Kunstnerisk som hun er, er gulvet i lavvoen ikke bare av betong. Toft fikk plukke utgåtte fliser gratis på Bergersen flis. Flisene slo hun i stykker med hammer, og bitene ble dandert utover betonggulvet. Da det var slik hun ville ha det, ble gulvet avfotografert og deretter var det bare å lime. Resultatet har blitt et enestående mosaikkgulv som får tankene til å vandre mot Gaudí og Barcelona.
Spent på kurven
Så var turen kommet til selve konstruksjonen. Toft vurderte lerk, men på grunn av prisen ble det trykkimpregnerte lekter. Bitene sagde hun opp for hånd i ulike deler, lengre biter nede og kortere etter hvert. De ble skrudd til, 1600 skruer har gått med, og stablet på strø. Kurven var hun mest spent på.
– Jeg ble veldig fornøyd med buen, jeg ante ikke hvordan den kom til å bli, forteller hun.
Mot slutten av byggeperioden fikk hun låne en gardintrapp av ei venninne, som rakk akkurat opp.
– Jeg tok et bilde da jeg sto på toppen og kalte meg kjerringa med trestakken, sier Ingun Toft med et smil.
Eventyrstund og popkornkjele
Inne i lavvoen har hun en bålplass og klappstoler med godt filtdekke. På et lite bord ligger en stabel med skifer som fungerer ypperlig som tallerkener til for eksempel spekemat. Gjennom åpningen i taket har man utsikt rett opp i bjørk og himmel.
– Jeg bygde da jeg hadde lyst til og behov for å pusle med noe ute, forklarer Toft.
Lavvoen blir mest brukt om høsten og vinteren. Her har det vært barnehagestund med eventyr og kakao med krem for barnehagen til barnebarna og mang et hyggelig lag. Nylig investerte hun også i en popkornkjele.
Flere har blitt inspirert til å bygge sin egen lavvo, men foreløpig har det bare vært snakk.
– Ingen har gjort det ennå.