Jeg liker å tro at jeg ikke har utviklet et typisk retro-sinnelag.

Jeg synes det er morsommere å oppdage nye artister enn å vende tilbake til de velkjente. Jeg syntes vinylplater var stas på 70-tallet, men føler ingen trang til å returnere til gutterommet riktig ennå.

Men jeg må innrømme at det ligger noen nostalgiske elementer i at jeg til slutt endte med Temples debutalbum som årets høydepunkt.

Noe å holde i

For det første måten jeg skaffet meg musikken på, et fysisk eksemplar (cd) i en vaskeekte platebutikk (Rough Trade East i London) på den dagen albumet ble utgitt.

For det andre referansene i musikken. T. Rex, The Move, The Zombies, The Byrds, The Small Faces er alle blant mine favorittband fra 60- (og litt 70)-tallet, og du finner referanser til alle i musikken til Temples.

Pophistorie i blodet

Det er tydelig at det ligger pophistorie i blodet til bandets sentrale medlem, 28 år gamle James Edward Bagshaw, og det ligger også et element av pastisj i den psykedeliske popen til kvartetten fra Kettering. Men formidlingen er like fullt tydelig 2014. Helheten fremstår som tidløs – og prosjektet peker fremover. Neste album kommer sikkert til bli mer Temples og mindre summen av inspirasjonskildene. Men det spørs om den blir like catchy.

Dag 2: Sarah Winona Sortland velger seg Highasakite

Kanadisk utfordrer

Gode låter ligger i bunn, og selv om produksjonen er tettpakket, Temples ikke nekter seg overdådigheter, og antallet remiksutgivelser blir i meste laget, slutter aldri musikken å bevege. Energien sprenger seg på.

Det var nettopp denne energien som gjorde at jeg valgte Temples fremfor det jeg lenge trodde kom til å bli min 2014-favoritt. Kanadiske Mac Demarco er årets kuleste, men så kul at han i mesteparten av årets album fremstår som han ikke har giddet forlate senga. Det sosiale vil alltid være noe som skiller popmusikk fra andre kulturytringer. Energien og refrengene blir aldri uaktuelle verdier. Uansett årstall, uansett teknisk format, uansett sjanger, uansett etnisitet.

OLE JACOB HOEL

Ole Jacob Hoels fem favoritter fra 2014:

1. Temples - «Sun Structures» (Spotify / Wimp)

2. Mac Demarco - «Salad Days» (Spotify / Wimp)

3. Damon Albarn - «Everyday Robots» (Spotify / Wimp)

4. Highasakite - «Silent Treatment» (Spotify / Wimp)

5. Future Islands - «Singles» (Spotify / Wimp)

Flower power: De historiske referansene er tydelige, men Temples er like fullt og tydelig britisk psykedelia anno 2014.