Det er et knapt år siden familien på fem kunne flytte inn i nyhuset sitt. Da hadde de lagt ulike faser bak seg.
Inspirasjonsfasen, da de googlet hus i betong og mur, undersøkte hvem som hadde tegnet det de likte og ringte på hos fremmede folk for å studere huset deres. Utformingsfasen, da de samarbeidet med arkitekt Tove Nordgaard. Søknadsprosessen, lang og vanskelig. Byggeperioden. Året da de bodde hjemme hos Marthes foreldre.
– Det tok ett år fra spaden ble satt i jorda til huset var ferdig. Da vi først fant håndverkere som delte arkitektens og vår visjon – og for oss var det Triobygg og Mur og Puss i Verdal – gikk det på skinner. Uten stopp eller opphold underveis, forteller Marthe.
– Vi har ikke gjort noe selv, skynder Erik seg å understreke. Hans filosofi har vært å la fagfolk gjøre det de kan best. Selv har han heller jobbet ekstravakter, for å tjene nok til å kunne droppe egeninnsatsen i huset. Både Marthe og Erik er leger.
– Men jeg var i fødselspermisjon da huset ble bygd, og var innom byggeplassen hver eneste dag, forteller Marthe. Tett oppfølging har prosjektet altså fått, selv om paret ikke definerer dette som egeninnsats.
– For meg var den daglige trilleturen innom her bare lystbetont. Jeg synes det har vært veldig, veldig artig å være byggherre. De fleste jeg kjenner som har bygd hus, sier «aldri mer!». Jeg kunne derimot tenke meg å bygge et nytt hus med en gang, gliser Marthe. Det blir ikke aktuelt, forstår vi på Erik.
Svevende trapp og betongvegg
Grunnideen som de falt for og som hele huset er bygd rundt, er en ni meter høy frittstående betongvegg som går gjennom tre etasjer. Mellom andre og tredje etasje er gjengestenger støpt inn i veggen. Trappetrinnene i tre er tredd inn på disse. Med feste bare i den ene siden av trinnene og glass på den andre siden, får trappa et svevende uttrykk. De la mye penger i akkurat denne detaljen i huset, og føler at det var god og riktig prioritering. En trapp skal du ha lenge. Og den svevende trappa er som en skulptur som er synlig både fra kjøkkenet og spiseplassen.
Maskulint og østlig
Selv om det var Marthe sto for den daglige oppfølgingen på byggeplassen, har utformingen av hjemmet absolutt vært et fellesprosjekt.
– Jeg tror huset vårt bærer tydelig preg av at også en mann har vært delaktig i planleggingen. Det er ganske røft og tøft. Erik lager all maten, så det er selvsagt han som har bestemt hvordan kjøkkenet skal være. Dermed er det blitt ganske maskulint, sier Marthe.
Svarte flater og rene linjer får overraskende selskap av marokkanske fliser over koketoppen.
– Jeg er halvt pakistansk, og vi har valgt disse flisene både for å bryte opp litt og for å få inn noe fra østlig kultur.
Ærlig arkitektur og spiletak
Svært mange flater i huset er pusset mur og primet betong. Stort sett er det samsvar mellom materialene i eksteriør og interiør – noe tre og noe mur.
– Arkitekten vår kaller det ærlig arkitektur. Det som er på utsiden er det samme som på innsiden, forteller Marthe. Andre hovedgrep i arkitekturen er gjennomlys, stor takhøyde og store vindusflater som er satt sammen av mange mindre vinduer i ulike format.
Akustikk kan være en utfordring i rom med mye mur og betong, særlig når dette kombineres med tre meters takhøyde. Løsningen i Marthe og Eriks hus ble spiletak i ubehandlet furu.
– Vi er veldig fornøyde med både utseendet og funksjonen til dette taket, sier Marthe og roser sin kjære for at han kom på løsningen med at taket kunne gå sømløst over i rekkverk for arealet i tredje etasje. Spilene buer seg fra en etasje til neste, i en planløsning som tillater at både andre og tredje etasje får tilgang på lys og utsikt fra de store vindusflatene.
Vi tar den svevende trappa og kommer opp i toppetasjen. Her ligger barnas soverom, et bad og mor og fars hjemmekontor.
– Jeg synes ofte at stuerom på toppen blir litt uforløste. De bygges gjerne på grunn av fin utsikt, og så blir de et ekstra rom man ikke egentlig har bruk for. Det er lett å lage en stue til, men når blir den brukt, spør Marthe. De har valgt å legge arbeidsplassene hit. Og en solid andel av boksamlingen.
Det aller beste
– Bøker er viktig. Det er det fineste du kan ha i et hus, smiler Marthe. Vi har en del designting her, men det er jo ikke de tingene som betyr mest. Det vi egentlig er mest glad i er ting som Eriks mor har laget eller saker som pappa har tatt med hjem fra Pakistan. Det kan se nytt og fancy ut her, men vi er ikke opptatt av at alt skal være dyrt og nytt.
Erik og Marthe har bygd et hus som skal tåle at folk bor i det, at ungene springer omkring. Og de bedyrer at det ikke gjør noe om det er litt rotete. Det hender de får kommentarer på materialvalg – det vil bli fingermerker på glassvegger og blanke kjøkkenflater. Og hva med vinduet mellom soverom og bad – det vil jo vises godt dersom det ligger klær utover på soverommet?
– Det gjør da ikke noe om det er litt fingermerker og rot i et hjem. Den som har venner som bryr seg om det når de kommer på besøk, bør kanskje se litt på vennekretsen, ler Marthe. Og hva svarer hun når folk spør hva hun er aller mest fornøyd med i sitt arkitekttegnende hus?
– De som bor her.
